Smak deg glad på Simenstad

Lidenskapen

Den største kjærligheten i verden er kjærligheten til god mat. Mat er følelser, mat må lages med lidenskap. Har du kjent lufta på kjøkkenet når en koker frukt? Visste du hvor god den nyhøsta gulrota er? Jeg øver på å tygge sakte, kjenne etter smaken. 

Skjebnen ville at jeg skulle bli gardkjerring på Simenstad i Ringsaker, og her har jeg fått realisert mine drømmer, både i kjærlighet til mannen min Gisle, til mat, kulturarv og formidling. På gardskjøkkenet leker jeg meg med årstidsmat basert på det som blir dyrket på egen gard og i Mjøsområdet.

Hjerte i huset

I hjertet av kjøkkenet mitt står AGA komfyren. Sammen med denne fantastiske magasinovnen kom også interessen for emaljerte jerngryter, som bidrar til å få tak i de djupe, gode smakene.

Med AGA-en og de fargerike, emaljerte grytene utviklet tanken som om å la folk forsynes seg ved komfyren. Derfor blir hovedretten alltid servert som buffet. Da kan jeg by på mange retter, og kombinasjonen av rettene er nøye gjennomtenkt. Buffeten skal vekke sansene!

Bli med på en mini–workshop før måltidet med «Vertinnens hemmeligheter». Vi benker oss ved langbordet og lyspeisen, gjerne med et glass vin. Det vanker gode smaker undervegs, sammen med ideer, tips og oppskrifter. 

Matkonseptet – alltid i utvikling

Jeg har alltid vært glad i å være vertinne og lage mat. Det hele begynte i dokkestua. Og på en bitteliten hybel i studietida serverte jeg stadig tre retters middag, med bare en kokeplate og gjester som satt i senga.

Siden den gang har jeg rørt i mange gryter og funnet min plass. For meg har det blitt en selvfølge å følge årstidas tradisjoner og kvaliteter både når det gjelder mat og pynt. Jeg ser fram til å hente salat og urter fra kjøkkenhagen og å pynte festbord med epleblomster fra frukthagen, smake jordbær rett fra planta og pynte med røde vinterepler i førjulstida. Om vinteren kan vi nyte alt som er kommet på glass, som er tørket eller fryst. 

Jeg blir bare mer og mer begeistret for å kunne leve så tett på årstidene, og stadig kunne videreutvikle matkonseptet her på Simenstad sammen med mine gode hjelpere.

Simenstad_ sommer,bord og gjester

Hverdag og fest

Jeg nyter å lage både hverdagsmat og festmat. I tillegg liker kulturhistorikeren i meg å lage historiske menyer. Nyttårsballet, et historisk storgardsball, har fem retters meny, et gedigent dessertbord og er selvfølgelig høydepunktet.

Når RingsakerOperaen skal ha sine årlige forestillinger, komponerer vi meny inspirert av årets opera. Jula er et kapittel for seg selv, og sommeren innledes med hageselskapet «Sankerens gjestbud – sommermåltidet du aldri glemmer».

Dessertrommet

Den mest brukte desserten er min variant av tilslørte bondepiker, alltid med frukt fra hagen og karamellisert bakerovnsstrø.

Om du vil velge dessertbuffet, så bestiller du billett til vårt nyttårsball og kan både se og smake vårt gedigne dessertbord, -et mangfold av syn, smak og tradisjoner. På Simenstad har vi faktisk eget dessertrom til de store anledningene. 

«Folk setter stor pris på vårt grønne hjerte»

Brit Skurdal Braastad

Urte og kjøkkenhagen

Friskt tilbehør hentes fra vår egen økologiske kjøkken- og urtehage. Kjøkkenhagen er basis i matkonseptet mitt og gjestene er gjerne innom den. Frukt og bær fra Simenstadhagen blir tatt vare på med gamle konserveringsteknikker og topper måltider gjennom hele året. Plommer og pærer på glass, røde epler både som pynt og dessert vekker barndommens smaker.

Jeg benevnes som rabarbradronninga fordi jeg har har 25 ulike varianter av rabarbra innenfor hagegjerdet. – Rabarbraen blir til kaker, paier, syltetøy, marmelade, chutney, desserter, bisp og husets fruktdrikk. Rabarbrasafta kler maten på Simenstad. 

Simenstad_ sommer,bord og gjester

Grønn gourmet–sunt og godt

Grønn gourmet handler om å være skapende med mat. Alt skal ha en egen smak som er god nok til at du kan spise det alene.

For meg er «Grønn Gourmet» mat som er sunn, smakfull, fargerik og overraskende. Det kan være som tilbehør til kjøtt og fisk eller ren vegetar.

Jeg får mye respons på tilbehøret og deler gjerne ideer, tips og oppskrifter. Bli kjent med nye smakfulle retter på Grønn Gourmet-workshop!

Drømmen om bakerovn

«Vakrere bryggerhus og bedre bakerovn skal du lete lenge etter», sier Else “Sprossa” Rønnevig, som kjenner alle bakerovner i Norge. 

På Simenstad er bakerovnen fra 1897, og det er den andre bakerovnen på garden.

Det er tre grupper mennesker som kommer på bakerovnskurs hos meg: Det er de som har bakerovn, drømmer om bakerovn, eller er generelt interessert i mat og drikke. 

Så hvorfor er bakerovnsbrødet mitt spesielt? Langtidsheving med minimalt med gjær, urkorn som spelt, havre og bygg, og stekingen på varme steiner i den vedfyrte ovnen, er forklaringen. Synet og duften av tretti nystekte brød fra den vedfyrte bakerovnen er ubeskrivelig. Det er bare noe magisk med bakerovn!

Artikkel om Simenstad

fra magasinet Norske Hjem

Tekst av Kari-Marte Frøyset

Et Nobelkjøkken blir til

Hvordan går man fram for å velge et nytt kjøkken som passer til et gammelt hus? For Brit Skurdal Braastad ble løsningen å hente inspirasjon fra tre av sine favorittforfatteres gamle kjøkken.

Hele prosessen med å restaurere kjøkkenet startet i 2007. Først var det planleggingen som tok ett år, så fulgte seks måneders byggeperiode. I sommer kunne Brit endelig innvie og ta i bruk sitt litterære kjøkken, eller Nobelkjøkken, som hun kaller det.

 

Litterært kjøkken

Jeg byr på forskjellige foredrag/kåserier, og i mitt litterære kjøkken, lager jeg gjerne måltider knyttet til et forfatterskap eller en forfatter. Temaer jeg har hatt er  Alf Prøysen, Astrid Lindgren, Sigrid Undset, Paal-Helge Haugen, og nå sist Ove Røsbak i forbindelse med Festspillene i Elverum. Det er så spennende å la seg inspirere matmessig av forskjellige forfatterskap, og med kåseri, musikk og temabasert mat, blir det en helhet som folk setter pris på. Vi har knyttet oss opp mot kulturfestivalene i Mjøsområdet, og det er mye som foregår her om sommeren.

 

Vakre hjem
– Grunnen til at kjøkkenet mitt har fått den betegnelsen er at jeg, som cand. philol. i litteratur og kulturhistoriske fag, har hentet inspirasjon fra tre av mine favoritt forfattere, Bjørnstjerne Bjørnsons kjøkken på Aulestad, Sigrid Undsets kjøkken på Bjerkebæk og Selma Lagerlöfs kjøkken på Mårbacka, forteller Brit og anbefaler alle å besøke disse tre stedene. Alle disse forfatterne har usedvanlig vakre hjem. De har tydelig lagt mye arbeid og omtanke i å gjøre det pent både i hus og hager, og dette ble mitt utgangspunkt når jeg skulle planlegge det nye kjøkkenet på Simenstad, sier Brit.

Brit brukte tid på å tenke ut hva det var som gjorde at hun syntes disse kjøkkenene var så vakre, hun besøkte alle kjøkkenene og fikk impulser til helt konkrete tiltak. Og så har jeg naturligvis tatt hensyn til hvordan det gamle gardskjøkkenet på Simenstad var.

– På Aulestad er det et stort, fint gårdskjøkken med en lys oker farge på veggene, en stor komfyr med damphette, langbord, tallerkenhylle og håndklehylle, forteller Brit. På Aulestad finnes ingen kjøkkenbenker, for det hadde de ikke før i tida. Arbeidet foregikk ved kjøkkenbordet.

– Fra Undsets Bjerkebæk hentet jeg inspirasjon til å male innredningen her grønn. Undsets kjøkken er fra rundt 1920, det er grønnmalt, både på vegger og innredning. Det er linoleum på gulvet der og en stor stålbenk med oppvaskkum, noe som inspirerte meg til å velge noe lignende, forteller Brit. Spiskammeret, som hører gamle kjøkken til, skjuler et innbygget kjølerom, og det er bygget et praktisk matskap for tørrvarer. Dette er også integrert og ser ut som det har vært der støtt. Blåfargen på det gamle kjøkkenet på Simenstad er valgt i kjøkkeninngangen.
 

En varm og populær svenske

Fra svenske Selma Lagerlöfs sitt kjøkken fikk hun inspirasjon til å velge seg en Aga-komfyr. Det var den svenske nobelprisvinneren i fysikk fra 1912, Gustaf Dalén som er Aga-komfyrens far.

– Aga komfyren har et tidløst design som jeg syntes kledde kjøkkenet, den modellen jeg har valgt er en kopi av den originale Aga komfyren fra 1929 med fire kamre. Motivasjonen for å velge en Aga var både den lange tradisjonen, at den er vakker å se på og veldig praktisk når man lager mye mat, smiler Brit og innrømmer at hun er ellevilt begeistret for sin nye komfyr, en lidenskap også mannen Gisle deler.

Å lage mat på en Aga er en litt annerledes opplevelse. Prinsippet bygger på at all mat som tar mer enn syv minutter å koke eller steke, skal lages inne i komfyren, ikke oppe på platene. Så flytter jeg bare grytene rundt i de fire kamrene, avhengig av hvor fort maten skal være ferdig. Kamrene har ulike temperaturer, fra rundt 240 til 60 grader Dette gir mulighet til langtids koking og steking, noe som fremhever smaken, forteller Brit.

Komfyren magasinerer varme og brukes til oppvarming av kjøkken og dagligstue. Til og med sønnens dongrybukser får tørke på stanga foran komfyren i blant. Kaffetrakter, mikrobølgeovn og vannkoker er ryddet bort.

 

Krav, ønsker og valg

For å få et kjøkken som på samme tid skulle fungere som et hyggelig familiekjøkken, imøtekomme Mattilsynets strenge krav til hygiene og stå i stil med huset ellers, var det behov for nøye planlegging.

Da Gisle tok over gården som tjuefemåring og ungkar, valgte han å dele opp det store kjøkkenet i vaskerom, kjøkken og gang. For så vidt praktisk, men nå var tiden inne for å gi huset tilbake sitt opprinnelige kjøkkenareal, og Brit og Gisle ville gjenskape den gamle kjøkkeninngangen og legge vaskerommet hit. De ønsket at kjøkkengangen skulle være så anonym som mulig slik at gjester forstår hva som er hovedinngang og kjøkkeninngang. I kjelleren under, og med lett adkomst fra kjøkkenet, ble det laget til en praktisk avdeling med grovkjøkken, oppvask og oppbevaring av serviser.

Takessplatene ble fjernet og den gamle himlingen ble tatt vekk, de gamle takbordene restaurert der det var størst behov og malt på nytt. På veggene er det lagt ny panel lik den gamle som var der opprinnelig. Veggpanelet er lagt kant i kant, og ulike bredder er blandet vilkårlig for å gi mer liv i veggen. Det ble da også mer likt i utseende det opprinnelige panelet.

– Vinduene på kjøkkenetble ble skiftet på slutten av 70-tallet. De er  smårutete og fine, og vi kan leve med dem, sier Brit, som vanligvis synes at det originale er det mest interessante.

– Jeg ville ha et praktisk gulv som tåler en del tråkk, dermed falt valget på et linoleumsgulv lignende det jeg så i Sigrid Undset sitt kjøkken. Linoleum er jo et naturprodukt med lange tradisjoner, dessuten var det viktig for meg med et slitesterkt og praktisk gulv å renholde. Siden vi måtte rive opp det 30 år gamle kjøkkengulvet og legge nytt, ble det slik. Vi valgte å legge varmekabler i gulvet siden vi allikevel måtte ta det opp.

 

The unfitted style

Kjøkkeninnredningen er laget av en australieren med det herskapelige navn Philip Windsor, som sammen med kona Toril driver gård og firmaet Helgøya Tre.

– Vi har hatt en god dialog hele veien og han skjønte raskt hvor jeg ville hen med det nye kjøkkenet, noe som har gjort prosessen enklere. Han introduserte meg for en engelsk arkitekt, Johnny Grey, som snakker om «unfitted style». Det vil si at nye og gamle ting fra litt ulike perioder, stiler, materialer og farger settes sammen, noe jeg syntes skaper en koselig stemning som kler huset. Det var naturlig med mye gjenbruk på kjøkkenet, det er slik vi har tenkt i alt restaureringsarbeid på gården. Blant annet fikk vi brukt opp igjen deler av den tretti år gamle, solide furuinnredningen.

Jeg er fullt klar over at overskap er umoderne, men det er jo så praktisk. Jeg er nok ingen minimalist, og har bruk for skap til alle tingene mine, ler Brit.

I begynnelsen var jeg litt skeptisk til å ha en kjøkkenøy, og var redd det skulle bli litt for moderne i uttrykket. Men nå får jeg ikke fullrost den nok. Den er utrolig fin å stille ut mat på, rommer mye og veldig god å jobbe på.

– Jeg syntes vi har fått et historisk kjøkken med høy komfort, sier Brit som nå gleder seg til å ta fatt på hver arbeidsdag på sitt litterære kjøkken.