Smak deg glad på Simenstad

Velkommen til kjøkkenet mitt!

Jeg har alltid vært glad i å være vertinne.  Det begynte i dokkestua, og på en bitteliten hybel i studietida serverte jeg stadig tre retter middag.

Skjebnen ville at jeg skulle bli gardkjerring på Simenstad i Ringsaker, og her har jeg fått realisert mine drømmer, i kjærlighet til Gisle, til mat, kulturarv og formidling.

 Nå inviterer jeg deg inn på gardskjøkkenet, og her leker jeg meg med årstidsmat basert på det som blir dyrket på egen gard og i Mjøsområdet.

Simenstad er en levende gard med dyr på beite og Gisle som full tids gardbruker. Jeg har enorm respekt for yrkesstoltheten til bonden og handler gjerne direkte fra åkeren.

Lidenskapen

Den største kjærligheten i verden er kjærligheten til god mat. Mat er følelser, mat må lages med lidenskap.

Har du kjent lufta på kjøkkenet når en koker frukt? Visste du hvor god den nyhøsta gulrota er? Jeg øver på å tygge sakte, kjenne etter smaken.

For meg er det en selvfølge å følge årstidas tradisjoner og kvaliteter både når det gjelder mat og pynt.

Jeg ser fram til å hente salat og urter fra kjøkkenhagen og å pynte festbord med epleblomster fra frukthagen,  «maule» jordbær rett fra planta og pynte med røde vinterepler i førjulstida. Om vinteren kan vi nyte alt som er kommet på glass, som er tørket eller fryst. 

Fargerikt og smakfullt

I hjertet av kjøkkenet står en AGA komfyr. Sammen med denne fantastiske magasinovnen kom interessen for emaljerte jerngryter, som bidrar til å få tak i de djupe, gode smakene.  

Med AGA-en og de fargerike, emaljerte grytene, kom tanken om å la folk forsynes seg ved komfyren. Derfor blir hovedretten alltid servert som buffet. Da kan jeg by på mange retter. Kombinasjonen av rettene er nøye gjennomtenkt. Buffeten skal vekke sansene.

Grønn gourmet 

Grønn gourmet handler om å være skapende med mat. Alt skal ha en egensmak som er god nok til at du kan spise det alene.

Grønn gourmet er for meg mat som er sunn, smakfull, fargerik og overraskende. Det kan være som tilbehør til kjøtt og fisk eller ren vegetar.  

Jeg får mye respons på tilbehøret og deler gjerne ideer, tips og oppskrifter når jeg har programmet «Vertinnens hemmelighet».

Alltid i utvikling

Sammen med mine gode hjelpere videreutvikler vi og fornyer matkonseptet.  Det gjør at jeg aldri blir lei av å lage mat.

Under Nyttårsballet, som er et historisk ball, utvikler vi historiske menyer. Når f.eks. RingsakerOperaen skal ha sine årligforestillinger, komponerer vi meny inspirert av årets opera.  “Sankerens gjestbud – Sommer -måltidet du aldri glemmer” innleder sommeren.

Dessertrom

Den mest brukte desserten er min variant av tilslørte bondepiker, alltid med frukt fra hagen og karamellisert bakerovnsstrø.

Om du vil velge dessertbuffet, så bestiller du billett til vårt nyttårsball og kan både se og smake vårt gedigne dessertbord, -et mangfold av syn, smak og tradisjoner. På Simenstad har vi faktisk eget dessertrom til de store anledningene.  

Urte- og kjøkkenhagen

Friskt tilbehør hentes fra vår egen økologiske kjøkken- og urtehage. Kjøkkenhagen er basis i matkonseptet mitt og gjestene er gjerne innom den. Frukt og bær fra Simenstadhagen blir tatt vare på med gamle konserveringsteknikker og topper måltider gjennom hele året. Plommer og pærer på glass, røde epler både som pynt og dessert vekker barndommens smaker.

Jeg benevnes som rabarbradronninga fordi jeg har har 25 ulike varianter av rabarbra innenfor hagegjerdet. – Rabarbraen blir til kaker, paier, syltetøy, marmelade, chutney, desserter, bisp og husets fruktdrikk. Rabarbrasafta kler maten på Simenstad. 

«Folk setter pris på vårt grønne hjerte»

Vertinne Brit

Drømmen om bakerovn

«Vakrere bryggerhus og bedre bakerovn skal du lete lenge etter», sier Else “Sprossa” Rønnevig, som kjenner alle bakerovner i Norge. På Simenstad er bakerovnen fra 1897, og det er den andre bakerovnen på garden.

Synet og duften av tretti nystekte brød fra den vedfyrte bakerovnen er ubeskrivelig. Hvorfor er bakerovnsbrødet mitt spesielt? Langtidsheving med minimalt med gjær, urkorn som spelt, havre og bygg, og stekingen på varme steiner i den vedfyrte ovnen, er forklaringen.

Det er tre grupper mennesker som kommer på bakerovnskurs hos meg: Det er de som har bakerovn, drømmer om bakerovn, eller er generelt interessert i mat og drikke. Det er bare noe magisk med bakerovn!

Sagt om Simenstad

Artikkel fra Norske Hjem. Tekst: Kari-Marte Frøyset

Et Nobelkjøkken blir til

Hvordan går man fram for å velge et nytt kjøkken som passer til et gammelt hus? For Brit Skurdal Braastad ble løsningen å hente inspirasjon fra tre av sine favorittforfatteres gamle kjøkken.

 …

Hele prosessen med å restaurere kjøkkenet startet i 2007. Først var det planleggingen som tok ett år, så fulgte seks måneders byggeperiode. I sommer kunne Brit endelig innvie og ta i bruk sitt litterære kjøkken, eller Nobelkjøkken, som hun kaller det.

Litterært kjøkken
Jeg byr på forskjellige foredrag/kåserier, og i mitt litterære kjøkken, lager jeg gjerne  måltider knyttet til et forfatterskap eller en forfatter. Temaer jeg har hatt er  Alf Prøysen, Astrid Lindgren, Sigrid Undset, Paal-Helge Haugen, og nå sist Ove Røsbak i forbindelse med Festspillene i Elverum. Det er så spennende å la seg inspirere matmessig av forskjellige forfatterskap, og med kåseri, musikk og temabasert mat, blir det en helhet som folk setter pris på. Vi har knyttet oss opp mot kulturfestivalene i Mjøsområdet, og det er mye som foregår her om sommeren. 

Vakre hjem

– Grunnen til at kjøkkenet mitt har fått den betegnelsen er at jeg, som cand. philol. i litteratur og kulturhistoriske fag, har hentet inspirasjon fra tre av mine favoritt forfattere, Bjørnstjerne Bjørnsons kjøkken på Aulestad, Sigrid Undsets kjøkken på Bjerkebæk og Selma Lagerlöfs kjøkken på Mårbacka, forteller Brit og anbefaler alle å besøke disse tre stedene. Alle disse forfatterne har usedvanlig vakre hjem. De har tydelig lagt mye arbeid og omtanke i å gjøre det pent både i hus og hager, og dette ble mitt utgangspunkt når jeg skulle planlegge det nye kjøkkenet på Simenstad, sier Brit.

Brit brukte tid på å tenke ut hva det var som gjorde at hun syntes disse kjøkkenene var så vakre, hun besøkte alle kjøkkenene og fikk impulser til helt konkrete tiltak. Og så har jeg naturligvis tatt hensyn til hvordan det gamle gardskjøkkenet på Simenstad var.

– På Aulestad er det et stort, fint gårdskjøkken med en lys oker farge på veggene, en stor komfyr med damphette, langbord, tallerkenhylle og håndklehylle, forteller Brit. På Aulestad finnes ingen kjøkkenbenker, for det hadde de ikke før i tida. Arbeidet foregikk ved kjøkkenbordet.

– Fra Undsets Bjerkebæk hentet jeg inspirasjon til å male innredningen her grønn. Undsets kjøkken er fra rundt 1920, det er grønnmalt, både på vegger og innredning. Det er linoleum på gulvet der og en stor stålbenk med oppvaskkum, noe som inspirerte meg til å velge noe lignende, forteller Brit. Spiskammeret, som hører gamle kjøkken til, skjuler et innbygget kjølerom, og det er bygget et praktisk matskap for tørrvarer. Dette er også integrert og ser ut som det har vært der støtt. Blåfargen på det gamle kjøkkenet på Simenstad er valgt i kjøkkeninngangen. 

En varm og populær svenske
Fra svenske Selma Lagerlöfs sitt kjøkken fikk hun inspirasjon til å velge seg en Aga-komfyr. Det var den svenske nobelprisvinneren i fysikk fra 1912, Gustaf Dalén som er Aga-komfyrens far.

– Aga komfyren har et tidløst design som jeg syntes kledde kjøkkenet, den modellen jeg har valgt er en kopi av den originale Aga komfyren fra 1929 med fire kamre. Motivasjonen for å velge en Aga var både den lange tradisjonen, at den er vakker å se på og veldig praktisk når man lager mye mat, smiler Brit og innrømmer at hun er ellevilt begeistret for sin nye komfyr, en lidenskap også mannen Gisle deler.

Å lage mat på en Aga er en litt annerledes opplevelse. Prinsippet bygger på at all mat som tar mer enn syv minutter å koke eller steke, skal lages inne i komfyren, ikke oppe på platene. Så flytter jeg bare grytene rundt i de fire kamrene, avhengig av hvor fort maten skal være ferdig. Kamrene har ulike temperaturer, fra rundt 240 til 60 grader Dette gir mulighet til langtids koking og steking, noe som fremhever smaken, forteller Brit.

Komfyren magasinerer varme og brukes til oppvarming av kjøkken og dagligstue. Til og med sønnens dongrybukser får tørke på stanga foran komfyren i blant. Kaffetrakter, mikrobølgeovn og vannkoker er ryddet bort.

Krav, ønsker og valg
For å få et kjøkken som på samme tid skulle fungere som et hyggelig familiekjøkken, imøtekomme Mattilsynets strenge krav til hygiene og stå i stil med huset ellers, var det behov for nøye planlegging.

Da Gisle tok over gården som tjuefemåring og ungkar, valgte han å dele opp det store kjøkkenet i vaskerom, kjøkken og gang. For så vidt praktisk, men nå var tiden inne for å gi huset tilbake sitt opprinnelige kjøkkenareal, og Brit og Gisle ville gjenskape den gamle kjøkkeninngangen og legge vaskerommet hit. De ønsket at kjøkkengangen skulle være så anonym som mulig slik at gjester forstår hva som er hovedinngang og kjøkkeninngang. I kjelleren under, og med lett adkomst fra kjøkkenet, ble det laget til en praktisk avdeling med grovkjøkken, oppvask og oppbevaring av serviser.

Takessplatene ble fjernet og den gamle himlingen ble tatt vekk, de gamle takbordene restaurert der det var størst behov og malt på nytt. På veggene er det lagt ny panel lik den gamle som var der opprinnelig. Veggpanelet er lagt kant i kant, og ulike bredder er blandet vilkårlig for å gi mer liv i veggen. Det ble da også mer likt i utseende det opprinnelige panelet.

– Vinduene på kjøkkenetble ble skiftet på slutten av 70-tallet. De er  smårutete og fine, og vi kan leve med dem, sier Brit, som vanligvis synes at det originale er det mest interessante.

– Jeg ville ha et praktisk gulv som tåler en del tråkk, dermed falt valget på et linoleumsgulv lignende det jeg så i Sigrid Undset sitt kjøkken. Linoleum er jo et naturprodukt med lange tradisjoner, dessuten var det viktig for meg med et slitesterkt og praktisk gulv å renholde. Siden vi måtte rive opp det 30 år gamle kjøkkengulvet og legge nytt, ble det slik. Vi valgte å legge varmekabler i gulvet siden vi allikevel måtte ta det opp. 

The unfitted style
Kjøkkeninnredningen er laget av en australieren med det herskapelige navn Philip Windsor, som sammen med kona Toril driver gård og firmaet Helgøya Tre.

– Vi har hatt en god dialog hele veien og han skjønte raskt hvor jeg ville hen med det nye kjøkkenet, noe som har gjort prosessen enklere. Han introduserte meg for en engelsk arkitekt, Johnny Grey, som snakker om «unfitted style». Det vil si at nye og gamle ting fra litt ulike perioder, stiler, materialer og farger settes sammen, noe jeg syntes skaper en koselig stemning som kler huset. Det var naturlig med mye gjenbruk på kjøkkenet, det er slik vi har tenkt i alt restaureringsarbeid på gården. Blant annet fikk vi brukt opp igjen deler av den tretti år gamle, solide furuinnredningen.

Jeg er fullt klar over at overskap er umoderne, men det er jo så praktisk. Jeg er nok ingen minimalist, og har bruk for skap til alle tingene mine, ler Brit.

I begynnelsen var jeg litt skeptisk til å ha en kjøkkenøy, og var redd det skulle bli litt for moderne i uttrykket. Men nå får jeg ikke fullrost den nok. Den er utrolig fin å stille ut mat på, rommer mye og veldig god å jobbe på.

 – Jeg syntes vi har fått et historisk kjøkken med høy komfort, sier Brit som nå gleder seg til å ta fatt på hver arbeidsdag på sitt litterære kjøkken.

 

 

Sagt om Simenstad

Artikkel fra magasinet «Norske hjem». Tekst: Brit Skurdal Braastad.

Bakerovnens muligheter

Liker du å fyre med ved? Har du sans for store brøddeiger og synes det er moro å lage mat til flere personer? Ønsker du et sosialt samlingspunkt? Ja, da kan bakerovn være noe for deg. Og når du oppdager ovnens muligheter kan jeg love en ny lidenskap: Synet av alle brødene og lukten som møter en etter at alt er ferdigstekt er ubeskrivelig. 

Vi har for en stor del Else «Sprossa» Rønnevig å takke for at bakerovnene i Norge er kommet i bruk igjen og at nye er kommet til. I tretti år har hun reist rundt i hele landet og lært opp folk i bruk av bakerovn. Hun har gitt ut flotte bøker, og den siste boka «Bakerovnen – verne – bygge – bruke» har hun fått priser for. På Simenstad har vi hatt flere bakerovnskurs med Sprossa som kursleder og hun har betydd mye for min egen tilnærming til bakerovnen. Deltakerne på bakerovnskursene er alltid ekstra interesserte og trivelige, noen har bakerovn, andre drømmer om en gang å få en bakerovn eller de representerer gruppen generelt mat- og kulturinteresserte.

Ovnens personlighet
Har du planer om å restaurere bakerovn eller bygge ny? Skal du bygge ny må du finne ut av hvor stor ovn du trenger og om den skal stå ute eller inne. Vil du ha helårs bakerovn, er det mer praktisk å ha den innendørs. Å bygge en bakerovn er en stor økonomisk investering, så ta deg god tid til å planlegge arbeidet. Else Rønnevig minner om hvor viktig det er å sørge for

god kompetanse og riktig håndverker. Alle bakerovner er forskjellige, og det gjelder å bli kjent med bakerovnens personlighet. For meg er fyringen største utfordringen. Kanskje har jeg det for travelt når jeg skal bake, skal gjøre for mange ting samtidig og er ikke nøye nok med å skrive ned erfaringene mine. Omstendighetene påvirker fyringen, om det er sommer eller vinter, og om veden er våt eller tørr og om det er lenge siden ovnen sist ble brukt. Hva slags stein ovnen er murt av, spiller også inn.

Utnyttelse av varmen
Aldri føler jeg meg så nær livet som når jeg bruker bakerovnen. Det er noe «ur» dette med ild og brød. Brød er liv, en eldgammel matkultur. Bakerovnen er en verdensovn som i generasjoner har vært brukt i alle kulturer. I Norden var bakerovnen en del av det  alminnelige kjøkkenet i siste halvpart av 1800-tallet, før jernkomfyren tok over, men lenge ble begge disse ovnstypene brukt i matlagingen over hele Europa. Ingen elektrisk ovn kan gi samme gode smak og aroma som det en vedfyrt bakerovn kan. Når brødet blir lagt direkte på steinene, blir det en utrolig god effekt på bakverket. Brød fra bakerovn er uslåelig, og er en flink til å utnytte ettervarmen, er det utrolig hvor mye en kan få gjort på et døgn. I bakerovnen er prinsippet fallende varme, og det gjelder å tenke hva slags mat som skal ha høg eller lav temperatur. Etter at pizzaen og brødene er stekt, har ovnen fortsatt rikelig med varme til steking av kjøtt og fisk, deretter sukkerbrød og nøttebunner og tørking av frukt, sopp og urter. Tørking av blå plommer og epleskiver gir svisker og tørket frukt til vinterdagene.

Lang tid – et gode
Langtidsheving og bruk av minimalt med gjær er et gode. Sett deigen kvelden før og la gjerne brødene kaldheve minimum 14 timer, så smaken får utvikle seg i et naturlig tempo. Ved å bruke lite gjær og lang hevetid, får de gode aromaene tid til å sette seg. Oppskrifter som brukes for baking i en elektrisk ovn kan også brukes i bakerovnen. Forskjellen er bare at i bakerovnen stekes det på fallende varme, temperaturen kan ikke skrues opp med et  tastetrykk. Brødene som stekes i vedfyrt bakerovn blir ekstra saftige og smakfulle med sprø skorpe. Et tips – ikke legg brødet i plastpose, pakk det inn i lin- håndkle eller la det bli i papirposen. Brødet kan også legges rett i brødboksen. Drøm gjerne om en bakerovn!

Brit Skurdal Braastad tar imot gjester på garden Simenstad i Mjøsområdet. Hun leggervekt på mat fra egen hage og måltider som kler omgivelsene. Brit Skurdal Braastad er cand.philol. med kulturhistoriske fag og litteratur hovedfag samt studier i «Grønn Gourmet» og «Mat og tradisjoner». I denne spalten deler hun sine erfaringer med andre matentusiaster.