Nobel-kjøkkenet på Simenstad

I mange år drømte jeg om en stor en stor kremfarget AGA. Drømmen var å skape et klassisk Nobel-kjøkken inspirert av de fire nobelprisvinnerne i Norden; Bjørnstjerne  Bjørnson på Aulestad, Sigrid Undset på Bjerkebæk og Selma Lagerløv på Mårbacka. De tre kunstnerne var alle så stolte over hjemmene sine. Philip Windsor, gift med en lokal gardjente fra Ringsaker, fikk oppdraget med å skape drømmekjøkkenet mitt.  

Nå står Nobel-kjøkkenet klart med den store AGAèn som hjertet i det store rommet. Ikke uventet er AGA-komfyren samlingspunkt og stedet der de gode samtalene foregår. Jeg higer alltid etter for å få tak i de djupe gode smakene, støpejernskamrene og grytene mine har en egen evne til å få fram det beste i råvarene. Som min gjest inviteres du inn på kjøkkenet som jeg er så glad i, og jeg vil fortelle deg mer når du kommer!  

Råvarer i verdensklasse

Helt siden jeg var lita jente, har jeg hatt en stor kjærlighet for mat, årstidsskikker og det å ordne istand til selskap. De sterkeste barndomsminnene handler om familie og venner samlet rundt langbordet. Aldri var jeg lykkeligere enn da mor kokte frukt og bær og kjøkkenet fyltes med viduderlige dufter.

Lokale råvarer
Helt essentielt er gode råvarer. Rundt meg har jeg lokale garder som dyrker mat i verdensklasse. Gulerøttene fra Valborg er dyrket med kjærlighet, den økologiske kyllingen fra Hovelsrud har hatt et godt liv, og spelten, som min venninne Heidi på Ausdal har gitt nytt liv, gir de mest fantastiske brød!

Kjøkkenhagen
I kjøkkenhagen min finnes kvann og bjørnerot- gamle planter fra middelalderen, nydelige krydder som brukes gjennom hele året. Om høsten bugner det av pærer, epler og plommer i hagen som kokes forsiktig og legge på glass. I den klassiske AGA-komfyren langtidsstekes kjøtt, fisk og grønnsaker. Her får vi fram de djupe, gode smakene. På gardskjøkkenet kan du som gjest benke deg ved langbordet og bli kjent med Vertinnens hemmeligheter.

Urte- og kjøkkenhagen

Friskt tilbehør hentes fra vår egen økologiske kjøkken- og urtehage. Kjøkkenhagen er basis i matkonseptet mitt og mange gjester er innom den. Frukt og bær fra Simenstadhagen blir tatt vare på med gamle konserveringsteknikker og topper måltider gjennom hele året. Plommer og pærer på glass, røde epler både som pynt og dessert vekker barndommens smaker.

Jeg benevnes som rabarbradronninga fordi jeg har har 25 ulike varianter innenfor hagegjerdet- dette blir til kaker, paier, syltetøy, marmelade, chutney, desserter, bisp og husets fruktdrikk. Rabarbrasafta kler maten på Simenstad. 

«Folk setter pris på vårt grønne hjerte»

Vertinne Brit

Drømmen om bakerovn

«Vakrere bryggerhus og bedre bakerovn skal du lete lenge etter», sier Else Rønnevig, som kjenner alle bakerovner i Norge. På Simenstad er bakerovnen 120 år, og det er den andre bakerovnen på garden i det unike bryggerhuset.

Synet og duften av tretti nystekte brød fra den vedfyrte bakerovnen er ubeskrivelig. Hvorfor er bakerovnsbrødet mitt i en klasse for seg? Langtidsheving med minimalt med gjær, urkorn som spelt, havre og bygg, og stekingen på varme steiner i den  vedfyrte.

Det er tre grupper mennesker som kommer på kurs hos meg: De som har bakerovn, de som drømmer om bakerovn, eller de som er generelt interessert i mat og drikke. Det er bare noe magisk med bakerovn!

Sagt om Simenstad

Artikkel fra Norske Hjem. Tekst: Kari-Marte Frøyset

Et Nobelkjøkken blir til

Hvordan går man fram for å velge et nytt kjøkken som passer til et gammelt hus? For Brit Skurdal Braastad ble løsningen å hente inspirasjon fra tre av sine favorittforfatteres gamle kjøkken.

For snart to år siden bestemte de at det var på tide å oppgradere kjøkkenet slik at det stod i stil med resten av huset.

– Jeg trivdes ikke med kjøkkenet, og syntes det skilte seg for mye ut fra resten av huset her. Vi hadde også krav fra Mattilsynet å ta hensyn til, forteller Brit Skurdal Braastad.

Litterært kjøkken
Ved siden av gårdsdriften har vi opprettet foretaket Simestad Kultur, hvor jeg er daglig lederog Gisle er med som vert, forklarer Brit. Jeg byr på forskjellige foredrag/kåserier, og i mitt litterære kjøkken, lager jeg måltider knyttet til et forfatterskap eller en forfatter. Temaer jeg har hatt er selvfølgelig Alf Prøysen, Astrid Lindgren, Sigrid Undset, Paal-Helge Haugen, og nå

sist Ove Røsbak i forbindelse med Festspillene i Elverum. Det er så spennende å la seg inspirere matmessig av forskjellige forfatterskap, og med kåseri, musikk og temabasert mat, blir det en helhet som folk setter pris på. Vi har knyttet oss opp mot kulturfestivalene i Mjøsområdet, og det er mye som foregår her om sommeren. 

Hele prosessen med å restaurere kjøkkenet startet i 2007. Først var det planleggingen som tok ett år, så fulgte seks måneders byggeperiode. I sommer kunne Brit endelig innvie og ta i bruk sitt litterære kjøkken, eller Nobelkjøkken, som hun kaller det.

– Grunnen til at kjøkkenet mitt har fått den betegnelsen er at jeg, som cand. philol. i litteratur og kulturhistoriske fag, har hentet inspirasjon fra tre av mine favoritt forfattere, Bjørnstjerne Bjørnsons kjøkken på Aulestad, Sigrid Undsets kjøkken på Bjerkebæk og Selma Lagerlöfs kjøkken på Mårbacka, forteller Brit og anbefaler alle å besøke disse tre stedene. Alle disse forfatterne har usedvanlig vakre hjem. De har tydelig lagt mye arbeid og omtanke i å gjøre det pent både i hus og hager, og dette ble mitt utgangspunkt når jeg skulle planlegge det nye kjøkkenet på Simenstad, sier Brit.

Brit brukte tid på å tenke ut hva det var som gjorde at hun syntes disse kjøkkenene var så vakre, hun besøkte alle kjøkkenene og fikk impulser til helt konkrete tiltak. Og så har jeg naturligvis tatt hensyn til hvordan det gamle gardskjøkkenet på Simenstad var.

 – På Aulestad er det et stort, fint gårdskjøkken med en lys oker farge på veggene, en stor komfyr med damphette, langbord, tallerkenhylle og håndklehylle, forteller Brit. På Aulestad finnes ingen kjøkkenbenker, for det hadde de ikke før i tida. Arbeidet foregikk ved kjøkkenbordet. Fra Undsets Bjerkebæk hentet jeg inspirasjon til å male innredningen her grønn. Undsets kjøkken er fra rundt 1920, det er grønnmalt, både på vegger og innredning. Det er linoleum på gulvet der og en stor stålbenk med oppvaskkum, noe som inspirerte meg til å velge noe lignende, forteller Brit. Spiskammeret, som hører gamle kjøkken til, skjuler et innbygget kjølerom, og det er bygget et praktisk matskap for tørrvarer. Dette er også integrert og ser ut som det har vært der støtt. Blåfargen på det gamle kjøkkenet på Simenstad er valgt i kjøkkeninngangen.

En varm og populær svenske 
Fra svenske Selma Lagerlöfs sitt kjøkken fikk hun inspirasjon til å velge seg en Aga-komfyr. Det var den svenske nobelprisvinneren i fysikk fra 1912, Gustaf Dalén som er Aga-komfyrens far.

 – Aga komfyren har et tidløst design som jeg syntes kledde kjøkkenet, den modellen jeg har valgt er en kopi av den originale Aga komfyren fra 1929 med fire kamre. Motivasjonen for å velge en Aga var både den lange tradisjonen, at den er vakker å se på og veldig praktisk når man lager mye mat, smiler Brit og innrømmer at hun er ellevilt begeistret for sin nye komfyr, en lidenskap også mannen Gisle deler.

 Å lage mat på en Aga er en litt annerledes opplevelse. Prinsippet bygger på at all mat som tar mer enn syv minutter å koke eller steke, skal lages inne i komfyren, ikke oppe på platene. Så flytter jeg bare grytene rundt i de fire kamrene, avhengig av hvor fort maten skal være ferdig. Kamrene har ulike temperaturer, fra rundt 240 til 60 grader Dette gir mulighet til langtids koking og steking, noe som fremhever smaken, forteller Brit.

Komfyren magasinerer varme og brukes til oppvarming av kjøkken og dagligstue. Til og med sønnens dongrybukser får tørke på stanga foran komfyren i blant. Kaffetrakter, mikrobølgeovn og vannkoker er ryddet bort. 

Krav, ønsker og valg
For å få et kjøkken som på samme tid skulle fungere som et hyggelig familiekjøkken, imøtekomme Mattilsynets strenge krav til hygiene og stå i stil med huset ellers, var det behov for nøye planlegging.

Da Gisle tok over gården som tjuefemåring og ungkar, valgte han å dele opp det store kjøkkenet i vaskerom, kjøkken og gang. For så vidt praktisk, men nå var tiden inne for å gi huset tilbake sitt opprinnelige kjøkkenareal, og Brit og Gisle ville gjenskape den gamle kjøkkeninngangen og legge vaskerommet hit. De ønsket at kjøkkengangen skulle

være så anonym som mulig slik at gjester forstår hva som er hovedinngang og kjøkkeninngang. I kjelleren under, og med lett adkomstfra kjøkkenet, ble det laget til en praktisk avdeling med grovkjøkken, oppvask og oppbevaring av serviser. 

Takessplatene ble fjernet og den gamle himlingen ble tatt fram, restaurert der det var størst behov og malt på nytt. På veggene er det lagt ny panel lik den gamle som var der opprinnelig. Veggpanelet er lagt kant i kant, og ulike bredder er blandet vilkårlig for å gi mer liv i veggen. Det ble da også mer likt i utseende det opprinnelige panelet.

– Vinduene her ble skiftet på slutten av 70-tallet. De er fine, og vi kan leve med dem, sier Brit, som vanligvis synes at det originale er det mest interessante. 

– Jeg ville ha et praktisk gulv som tåler en del tråkk, dermed falt valget på et linoleumsgulv lignende det jeg så i Sigrid Undset sitt kjøkken. Linoleum er jo et naturprodukt med lange tradisjoner, dessuten var det viktig for meg med et slitesterkt og praktisk gulv å renholde. Siden vi måtte rive opp det 30 år gamle kjøkkengulvet og legge nytt, ble det slik. Vi valgte å legge varmekabler i gulvet siden vi allikevel måtte ta det opp.

The unfitted style
Kjøkkeninnredningen er laget av en australieren med det herskapelige navn Philip Windsor, som sammen med kona Toril driver gård og firmaet Helgøya Tre.

– Vi har hatt en god dialog hele veien og han skjønte raskt hvor jeg ville hen med det nye kjøkkenet, noe som har gjort prosessen enklere. Han introduserte meg for en engelsk arkitekt, Johnny Grey, som snakker om «unfitted style». Det vil si at nye og gamle ting fra litt ulike perioder, stiler, materialer og farger settes sammen, noe jeg syntes skaper en koselig stemning som kler huset. Det var naturlig med mye gjenbruk på kjøkkenet, det er slik vi har tenkt i alt restaureringsarbeid på gården. Blant annet fikk vi brukt opp igjen deler av den tretti år gamle, solide furuinnredningen.

Jeg er fullt klar over at overskap er umoderne, men det er jo så praktisk. Jeg er nok ingen minimalist, og har bruk for skap til alle tingene mine, ler Brit. 

I begynnelsen var jeg litt skeptisk til å ha en kjøkkenøy, og var redd det skulle bli litt for moderne i uttrykket. Men nå får jeg ikke fullrost den nok. Den er utrolig fin å stille ut mat på, rommer mye og veldig god å jobbe på.

– Jeg syntes vi har fått et historisk kjøkken med høy komfort, sier Brit som nå gleder seg til å ta fatt på hver arbeidsdag på sitt litterære kjøkken.

Sagt om Simenstad

Artikkel fra magasinet «Norske hjem». Tekst: Brit Skurdal Braastad.

Bakerovnens muligheter

Liker du å fyre med ved? Har du sans for store brøddeiger og synes det er moro å lage mat til flere personer? Ønsker du et sosialt samlingspunkt? Ja, da kan bakerovn være noe for deg. Og når du oppdager ovnens muligheter kan jeg love en ny lidenskap: Synet av alle brødene og lukten som møter en etter at alt er ferdigstekt er ubeskrivelig. 

Vi har for en stor del Else «Sprossa» Rønnevig å takke for at bakerovnene i Norge er kommet i bruk igjen og at nye er kommet til. I tretti år har hun reist rundt i hele landet og lært opp folk i bruk av bakerovn. Hun har gitt ut flotte bøker, og den siste boka «Bakerovnen – verne – bygge – bruke» har hun fått priser for. På Simenstad har vi hatt flere bakerovnskurs med Sprossa som kursleder og hun har betydd mye for min egen tilnærming til bakerovnen. Deltakerne på bakerovnskursene er alltid ekstra interesserte og trivelige, noen har bakerovn, andre drømmer om en gang å få en bakerovn eller de representerer gruppen generelt mat- og kulturinteresserte.

Ovnens personlighet
Har du planer om å restaurere bakerovn eller bygge ny? Skal du bygge ny må du finne ut av hvor stor ovn du trenger og om den skal stå ute eller inne. Vil du ha helårs bakerovn, er det mer praktisk å ha den innendørs. Å bygge en bakerovn er en stor økonomisk investering, så ta deg god tid til å planlegge arbeidet. Else Rønnevig minner om hvor viktig det er å sørge for

god kompetanse og riktig håndverker. Alle bakerovner er forskjellige, og det gjelder å bli kjent med bakerovnens personlighet. For meg er fyringen største utfordringen. Kanskje har jeg det for travelt når jeg skal bake, skal gjøre for mange ting samtidig og er ikke nøye nok med å skrive ned erfaringene mine. Omstendighetene påvirker fyringen, om det er sommer eller vinter, og om veden er våt eller tørr og om det er lenge siden ovnen sist ble brukt. Hva slags stein ovnen er murt av, spiller også inn.

Utnyttelse av varmen
Aldri føler jeg meg så nær livet som når jeg bruker bakerovnen. Det er noe «ur» dette med ild og brød. Brød er liv, en eldgammel matkultur. Bakerovnen er en verdensovn som i generasjoner har vært brukt i alle kulturer. I Norden var bakerovnen en del av det  alminnelige kjøkkenet i siste halvpart av 1800-tallet, før jernkomfyren tok over, men lenge ble begge disse ovnstypene brukt i matlagingen over hele Europa. Ingen elektrisk ovn kan gi samme gode smak og aroma som det en vedfyrt bakerovn kan. Når brødet blir lagt direkte på steinene, blir det en utrolig god effekt på bakverket. Brød fra bakerovn er uslåelig, og er en flink til å utnytte ettervarmen, er det utrolig hvor mye en kan få gjort på et døgn. I bakerovnen er prinsippet fallende varme, og det gjelder å tenke hva slags mat som skal ha høg eller lav temperatur. Etter at pizzaen og brødene er stekt, har ovnen fortsatt rikelig med varme til steking av kjøtt og fisk, deretter sukkerbrød og nøttebunner og tørking av frukt, sopp og urter. Tørking av blå plommer og epleskiver gir svisker og tørket frukt til vinterdagene.

Lang tid – et gode
Langtidsheving og bruk av minimalt med gjær er et gode. Sett deigen kvelden før og la gjerne brødene kaldheve minimum 14 timer, så smaken får utvikle seg i et naturlig tempo. Ved å bruke lite gjær og lang hevetid, får de gode aromaene tid til å sette seg. Oppskrifter som brukes for baking i en elektrisk ovn kan også brukes i bakerovnen. Forskjellen er bare at i bakerovnen stekes det på fallende varme, temperaturen kan ikke skrues opp med et  tastetrykk. Brødene som stekes i vedfyrt bakerovn blir ekstra saftige og smakfulle med sprø skorpe. Et tips – ikke legg brødet i plastpose, pakk det inn i lin- håndkle eller la det bli i papirposen. Brødet kan også legges rett i brødboksen. Drøm gjerne om en bakerovn!

Brit Skurdal Braastad tar imot gjester på garden Simenstad i Mjøsområdet. Hun leggervekt på mat fra egen hage og måltider som kler omgivelsene. Brit Skurdal Braastad er cand.philol. med kulturhistoriske fag og litteratur hovedfag samt studier i «Grønn Gourmet» og «Mat og tradisjoner». I denne spalten deler hun sine erfaringer med andre matentusiaster.