Her har det bodd folk lenge

Det var en gang en tid da bøndene på Simenstad svinget seg i ballsalen til engelsk vals eller dannet menuett. Døtrene kunne sitte på stas, brodere og stirre lengtende etter en passende odelsgutt. Fatene på langbordene bugnet av Mjøsområdets gjestfrihet, og det fantes dessertbord med tolv til femten ulike typer puddinger, fromasjer, kompotter, terter, grøter og kaker å velge iOg fest har det vært på Simenstad i generasjoner.

Garden, som har vært i Gisles familie siden 1771, har aner tilbake til vikingtida og kanskje enda lenger. Den har vært en av Ringsakers storgarder, og er bygd for en tid det var vanlig med mange folk på garden. Nå er det familien på tre som tar seg av det store anlegget, og som med stor entusiasme åpner fløydørene for sine gjester.

Gardstunet 

Husa som står i dag stammer fra 1700- og 1800-tallet. Hovedbygningen og føderådsbygningen er hvite sveitserhus, og for å følge selskapsskikkene i Ringsaker, ble begge bygningene bygd med både storstue og sal. Utsikt over brede bygder og et glimt av Mjøsa hører med i det gode livet på Simenstad der vi regjerer.

Tunet slik det framstår i dag, skriver seg fra slutten av 1700–tallet. Anlegget, som har høg antikvarisk verdi, var av de første i landet som fikk Olavsrosa i 1997, en utmerkelse gitt av Norsk Kulturarv for vern gjennom bruk. Simenstad har fått mye anerkjennelse for dette arbeidet og for vertskapsrollen. 

Vikingkvinna på Simenstad

I Mjøsområdet var det tidlig bosetning. Her er det frodig og fint å drive landbruk. Arkeologer forteller at det bodde folk her lenge før Kristi fødsel, ja faktisk 2-3000 år før Kristus.  På garden vår er det funnet en kvinnegrav med smykker, sysaker og utstyr Simenstadkvinna hadde bruk for i det neste livet. I området er det også funnet pilspisser og økser. Simenstad har vært gammel tingplass.

 

 

 

 

Glamour fra 1850

I penstua står stoler fra 1760. De er kronjuvelene på Simenstad, og disse bruker vi varsomt. Forfedrene henger i svarte ovale rammer på den nydelige pudderrosa veggen og overvåker det som skjer. De syns nok at Brit og Gisle har skikket seg vel. 

Forfedrene til Gisle ville ha det staselig og bygningene fikk rik dekorasjonsmaling med kunstferdige detaljer. Et besøk i rommene  kan ta pusten fra enhver. Her stråler fargerik dekormaling fra både vegger og tak. Hvert rom er en overraskelse! 

Rommene er et studium i seg selv. Som gjest er det umulig å ikke la seg imponere over både marmorering, ådring, sjablong- og strekdekor. I hovedbygningen er storstua malt rundt 1790 med grønne vegger og  blomstersjablonger i rødt og svart. illusjonsmalinga her var starten på en ny skikk.  Dette var mote som kom fra kontinentet. 

Utover på 1800-tallet ble dekorasjonsmaling stor mote, og i Mjøsområdet var Anders Rud (1823 – 1916) fra nabogarden den mest kjente. I de fargerike stuene våre har han satt sine spor i perioden 1860 -1870.  

 

Under en omvisning fortalte jeg om malinga i storstua som er fra rundt 1790, og at det fremdeles er bevart med original maling. En gjest kommenterte da dette slik: «La meg se, da var Napoleon 21 år!».

Det mest fantastiske er at de tidligere generasjonene på Simenstad har stått imot fristelsen til å følge med i skiftende moter og male over. Jeg gleder meg til å introdusere dere for et fyrverkeri av skaperlyst og farger!  

Sagt om Simenstad

Fra boka «Gamle hus – Inspirasjon og mange gode råd». Tekst: Else «Sprossa» Rønnevig.

Simenstad Gard – atmosfære og ekthet 

Simenstad er en av storgårdene på Hedemarken med røtter tilbake til vikingtiden. Gården ligger mellom Hamar og Lillehammer, et ”steinkast” unna Alf Prøysens barndomshjem på Rudshøgda. Vertskapet på Simenstad deler gjerne kulturarven med andre ved å åpne hjemmet sitt til temabaserte mat- og kulturopplevelser. 

Det er livets store dager som feires på Simenstad Gard hos Brit Skurdal Braastad, Gisle Braastad og sønnen Peder. Ekthet, nærhet og matglede er stikkord når gjestene inviteres inn i 1700-tallsbygninger med en sjel og atmosfære som skapt for selskapelighet og opplevelser. Her holdes festmiddager, brylluper, jubileer, gardsjulebord og matkurs. Brit og Gisle tok for første gang imot betalende gjester under De olympiske vinterleker på Lillehammer i 1994 og var såkalt VIP-gård. Åse Kleveland og 60 kulturministre fra hele Europa har kunnet glede seg over å få besøke et hjem i Norge. Men før de kunne åpne dørene, måtte gården rustes opp. 

Fra sidelinjen har jeg fulgt prosessen på Simenstad Gard helt fra OL-tiden. Jeg har sett  hvilken enorm økonomisk satsning som er gjort, og det omfattende arbeidet som er lagt ned. Interiørene var særdeles godt bevart, men det måtte tilrettelegges for å kunne ta imot store grupper til middag. Utvendig er alle bygningene satt i stand på beste antikvarisk vis. Det store hageanlegget, som landskapsarkitekter kaller «Romantisk bondehage», er under restaurering, og husfruen er lykkelig innehaver av både urte- og kjøkkenhage. I generasjoner har frukt og bær blitt lagt på glass og brukt i desserter og kaker, og her blir tradisjonen videreført. Næringsgrunnlaget på Simenstad er dyr, korn og skog, men verten Gisle trives også godt når han får skjenke edle dråper og kåsere om Braastad-cognacen i forbindelse med sine cognackurs.

AGA-komfyren, som har vært Brits drøm lenge, er endelig på plass og har blitt hjertet på det nye gardskjøkkenet. Langtidssteking, langtidskoking og fargerike grønnsaker er blitt hennes varemerke. I mange år var bakerovnen på Simenstad ute av bruk, den trengte til en overhaling, men det var en utgift som sto langt nede på prioriteringslista for det som skulle gjøres på gården. Brits svigermor Marie Braastad, som nå er over 90 år, syntes imidlertid at det var for galt at den store bakerovnen på gården ikke var i bruk. Hun var utålmodig og mente det nå var på tide å få den reparert. Et solid tilskudd fra henne gjorde at det ble fart i sakene. Tradisjonsmurer Espen Marthinsen fra Nittedal, med spesialkompetanse innen restaurering av gamle bakerovner, var den som fikk oppdraget med å få bakerovnen i

funksjon igjen. Ved flere anledninger har jeg vært invitert til å holde bakerovnskurs på Simenstad, vakrere bryggerhus og bedre bakerovn skal du lete lenge etter. Alle er opptatt av godt brød, og det å bake sitt eget brød og få det med seg hjem bringer fram gode følelser. Brit forteller at menn er fasinert av den store ovnen, av byggverket, teknikken, flammene. Kvinnene vil gjerne lære om forskjellige melsorter og ulike former for brød.

Førjulstida er travel på Simenstad. Den gamle gården er en fantastisk ramme rundt en av de sterkeste tradisjonene vi har her i landet. I duften av julekrydder og i skinnet fra lyspeisen forsyner gjestene seg fra rykende gryter på AGA-komfyren, på det nyrestaurerte gardskjøkkenet.

Det er dekket på i festsalen, spisestuen eller på kjøkkenet. I stasstuene venter kaffe og julekaker på stettefat, og kanskje følger det med et overraskende besøk i det unike bryggerhuset med bakerovn.

Simenstad Gard er også et av de spesielle stedene med høy kvalitet som er tildelt Olavsrosa, som borger for kvalitet. Merket er forpliktende for eierne og garanti for gjestene. Det er veldig bra. Besøk på denne gården er et minne for livet. Med det ønsker jeg alle dere som er glad i god mat i vakre omgivelser, god tur til Simenstad Gard, til Brit, Gisle og Peder.

Brits tanker og erfaringer
Et selskap på Simenstad er et selskap hjemme hos oss, gjestene inviteres inn på gardskjøkkenet som både er restaurantkjøkken og privatkjøkken. Vi opplever ikke det som vanskelig. Tvert imot gir dette en nærhet til gjesten som vi setter pris på. Det nye gardskjøkkenet har forøvrig fått navnet «Nobelkjøkken». Bakgrunnen for dette er min interesse for litteratur og mat. Jeg er utdannet cand.philol. med litteratur hovedfag, kulturhistoriske fag og har matstudier. Da vi skulle gjøre om kjøkkenet på Simenstad, lot jeg meg inspirere av de tre nobelforfatterne i Norden – Bjørnstjerne Bjørnson, Sigrid Undset og Selma Lagerlöf. De tre forfatterne hadde alle så vakre hjem. Jeg valgte å hente ideer derfra da jeg ønsket å innrede et «historisk kjøkken» med høg komfort.

 Norsk Kulturarvs filosofi «Vern gjennom Bruk» har hele tiden vært vår filosofi, men vi har alltid i bakhodet å ikke slite ned kulturverdiene. «Masseturisme» er helt uaktuelt. De malte gulvene på Simenstad er ikke glad i stiletthæler. Vi ber derfor om at gjestene tenker over skotøyet når de skal hit. 

Når vi åpner hjemmet vårt på denne måten, bidrar inntektene til vedlikeholdet, og det hjelper dessuten på motivasjonen. Målet vårt er å ta vare på Simenstad og å gjøre det mulig for neste generasjon å overta. Vi ønsker å ha et hyggelig og interessant hjem og å skape gode opplevelser for gjester og vår egen familie. Ofte er det tungt å komme i gang når en er alene. Når selskapet er over, er vi glad for å ha truffet enestående og interessante mennesker. «Babettes gjestebud» har et viktig budskap, og vi kan skrive under på at folk blir snille av god mat og spesielle omgivelser. Det ville vært trist om det bare er i jula at storstua skulle bli brukt, og salene kanskje bare et par–tre ganger gjennom livet.

Vi er glad i å være vertskap, det er jo derfor vi har valgt dette yrket. Når vi bruker livet vårt på å sette i stand denne garden og har viet oss til livsoppgaven, er det meningsfylt å få vise fram og dele dette med andre.