Prøysen og Simenstad om sommeren

Dagstur til Alf Prøysens rike
– bli med på en sommerdrøm

«Nå skinner sola i vinduskarmen og katta maler som aldri før.» Ved dette besøket i Mjøsområdet, kan du få oppleve sang og fortelling i Prøysenhuset og omvisningsprogrammet «Fra sal til sal» på Simenstad. Matopplevelsen er en viktig del av denne turen! Den hjemmelagde, gode maten både i Kafè Julie og på garden, vil bli satt pris på.

Prøysenhuset og Simenstad er en populær kombinasjon som passer godt for grupper som er interessert i mat og kultur, og gir et møte med husmannskultur og storgardstradisjoner.

PRAKTISK INFO

TID: Besøket tar ca. 4–5 timer for Prøysenhuset og Simenstad gard tilsammen

STED: Prøysenhuset og Simenstad Gard på Rudshøgda. Fem minutters kjøreavstand mellom stedene

FOR HVEM: Dagsturen passer godt for grupper på tur. Ideelt antall  30-60 personer. Bussen kan kjøre helt fram til hovedinngangen.

ÅRSTID: Kombinasjonen av stedene gjelder både jul og sommer med årstidsrelatert innhold.

Simenstad, brødskive, brunost

Prøysenhuset

Besøket starter eller slutter med omvisning i Prøysenstua, møtet med Alf Prøysens barndomshjem berører! I det nye Prøysenhuset like ved møter du forfatterskapet i utstillinga «Livets runde».  Her kan du nyte kaffe og hjemmebakst i koselige Kafé Julie mens du er med på allsang. I Prøysenhusets butikk finner du bøker, musikk og fine presanger.

Hyllest til Prøysen

Prøysenstua og Prøysenhuset, som er en hyllest til mannen og forfatterskapet, er et populært besøksmål. Mens husmannsplassene lå på skyggesida, ligger gardene og troner på solsida. I Alf Prøysens barndom var det et sterkt møte mellom husmannskulturen og storgardskulturen, noe den folkekjære forfatteren på en ypperlig måte har skildret.

Bare et steinkast unna Simenstad ligger Alf Prøysens barndomshjem. Fra tunet kan en se ned på Prøysenstua, stedet der Alf Prøysen ble født og vokste opp. Det var i dette miljøset han hentet det meste av sin inspirasjon.

Gammelt foto, Alf Prøysen, spasertur, tømrahus, Prøysenfestivalen.

En dag med mye innhold

  • Opplev Alf Prøysens barndomshjem og Prøysenmuseet
  • Nydelig hjemmebakst i Kafè Julie
  • Kanskje blir du med på allsang mens du nyter kaffen.
  • Vandring i utstillingen «Livets runde»
  • Smakfull lunsj eller middag på Simenstad gard
  • Omvisning og opplevelse av stuer og saler

Ta kontakt og jeg skreddersyr for din gruppe.

Sommermat, tradisjon, råvarer, lokale, husmannsplass, Simenstad gard, Prøysen, Ringsaker

På Simenstad byr vi på

For meg er det en glede å ønske gjester velkommen med en sprudlende rabarbradrikk som aperitiff. Denne er laget på mine 25 sorter rabarbra. Interesse for rabarbra har gitt meg tilnavnet «Rabarbradronninga», og jeg skal ta den historien når vi møtes.

Vår hjemmelagde sommerbuffet vil smake dere god. Jeg byr på gardens spesialiteter, krydret og pyntet med urter og grønt fra kjøkkenhagen. Buffeten har fargerike og smakfulle retter,  kalde og varme, basert på gardens råvarer.

Måltidet på festsalen avsluttes med fruktdessert og kokekaffe fra sølvkanne i de historiske stuene. Du kommer garantert til å kose deg og nyte omgivelser du ikke har sett før. Jeg tar deg med på omvisning på garden. Om dere ønsker Prøysen som tema også matmessig, kan jeg by på et historisk tilbakeblikk med retter fra tida Alf Prøysen vokste opp.

«Fra min tid som Prøysenhusets første leder, fikk jeg mitt dypdykk i Alf Prøysens rike forfatterskap. Det har vært en stor berikelse. Livet ville at jeg også skulle bli gardkjerring og vertinne på besøksgarden Simenstad, midt i det området som mange benevner som Prøysenland».

Brit, vertinne på Simenstad

Par, romantikk, syrinlysthus, lysthus, Simenstad gard

Alf Prøysen og Simenstad

På Simenstad var det seks husmannsplasser, og det er rart om ikke folk herifra er med i historiene hans. Vi har bevart en husmannsplass, Snekkerstua, som vi har egne besøksopplegg på. Simenstad blir nevnt i Alf Prøysens fortellinger. Alle spør om Alf Prøysen har arbeidet her. Det har han ikke, men han arbeidet på nabogarden Ruud.

«Som litteraturmenneske og som tidligere leder av Prøysenhuset, er jeg trollbundet av Alf Prøysen. Møte med Alf Prøysens forfatterskap ble en viktig del av livet mitt, og jeg har tatt med Prøysen til Simenstad. Jeg føler meg som verdens heldigste!»

Brit, vertinne på Simenstad

Kulturformidling

Tenk å få leve ut min interesse for litteratur, gardshistorikk, bygdekultur, og i tillegg til å få utløp for matinteressen jeg har hatt fra barnsben av. Da blir Simenstad midt i blinken. Kulturformidling har vært den røde tråden i mitt liv. Å bedrive dette i et autentisk miljø, er et privilegium. For meg er det langt bedre enn å sitte som lektor bak et kateter, som jeg egentlig er utdannet for. Jeg hevder at Prøysens forfatterskap er i verdensklasse. Han skriver om de store tingene i livet, ramma er Rudshøgda og Prestvegen.

Forfatterskap i verdensklasse

Vi skylder Alf Prøysen mye. Han står bak en fortellerskatt av dimensjoner. Prøysen klarte den umulige oppgaven å si de vanskelige tingene på en enkel måte med tekster som griper og rører de fleste. Forfatterskapet har slik dybde og bredde, og tekstene kjennes like dagsaktuelle.

Her på Simenstad føler vi sterkt på hans naboskap og hans opplevelser i barne-og ungdomsår. Som besøksgard i tilknytning til Prøysenhuset mener vi å ha noe å bidra med.

Alf Prøysens forfatterskap byr på en enorm bredde og dybde. Han var en forfatter av sin tid, men når en leser tekstene hans i dag er det oppsiktsvekkende hvor mye som kjennes dagsaktuelt og relevant. Alf Prøysens fortellinger har noe nostalgisk og trygt ved seg. Vi blir jo gjerne litt nostalgiske i juletida, og liker å holde på tradisjonene.

Artikkel om Simenstad

Egen skrevet tekst

Tekst av Brit Braastad Skurdal

En hyllest til Alf Prøysen

Prøysenhuset ble tegnet av Snøhetta, og bygget har fått mye ros. Utstillinga «Livets runde» gir et interessant møte med mannen og forfatterskapet som hele Norge har et forhold til. Her er aktivitetsrom, butikk med litteratur og musikk og relevante suvenirer. Kafé Julie er kjent for den gode maten, og ikke minst kakebordene. Både store og små vil like seg i dette spennende huset. I teatersalen foregår det konserter året rundt, særlig om sommeren når det er festivalen «Sommer i Prøysen».

Alf Prøysen ble født 23. juli i 1914. Han regnes som Norges mest folkekjære dikter, og hundreårsjubileet i 2014 styrket interessen for Alf Prøysens diktning ytterligere. Det nye Prøysenhuset ble etablert i forbindelse med jubileet, og huset skal bidra til å hedre og aktualisere det store forfatterskapet.  Prøysenhuset ligger idyllisk til i skogen rett ved husmannsplassen, som i dag kalles Prøysenstua.

Oppveksten på husmansplassen

Mens husmannsplassene lå på skyggesida, ligger gardene og troner på solsida.  “Præstvegen er det bakteppet jeg henter stoffet fra”, sa Alf Prøysen. Præstvegen var en kjerreveg mellom Ringsaker og Veldre kirke, og her lå husmannsplassene. I Alf Prøysens barndom var det et sterkt møte mellom husmannskulturen og storgardskulturen, noe den folkekjære forfatteren på en ypperlig måte har skildret.

Foreldrene Julie og Olaf var husmenn under garden Hjelmstad. Husmannsplassen Prøysen var på rundt 15 mål. Plassen består av fjøs, låve og ei stue. I fjøset kunne de ha ei ku, en gris eller to, et par sauer og noen høner. Hest måtte de låne på garden. Olaf Prøysen hadde 60 pliktdager i året. Det han arbeidet utover dette, fikk han lønn for. Om vinteren hendte det han var på tømmerhogst mange mil unna, særlig mot svenskegrensa. Her lærte han svenskeviser som han tok med hjem.

Husmannsplassen Prøysen er i dag fredet og tilbakeført til slik den kunne være i Alf Prøysens barndom.  I det største rommet står to senger. I den ene ble Alf Prøysen født, og han sov her sammen med mor Julie til han var sju år. I søskenflokken var de to storesøstrene Margit og Marie.  Vesle – Olaf tok foreldrene til seg det året Alf kom.

Om sommeren var familien enda større med tanten og søskenbarna fra byen som kom på sommerferie. Han flyttet til Kløfta i 1939. Etter det bodde og arbeidet han i Oslo-området og hadde sitt kunstneriske liv der. 

Fra Alf Prøysens barndom finnes utrolig nok et stort bildemateriale. Historia bak det var at ett av søskenbarna arbeidet som sjokoladegutt på ett av teatrene, for pengene skaffet han seg kamera, filmrullene fra sommerferiene i Prøysen ble funnet etter Alf Prøysens død.

Hvordan husmannsplassen ble museum

Da Alf kunne leve av kunsten sin, kjøpte han plassen slik at foreldrene kunne bli selveiere på sine gamle dager.  Han kjøpte Prøysen i 1955, men solgte den videre til nevøen Rolv Hagen som bodde i stua sammen med de gamle.

Alf Prøysen var blitt kjendis og interessen for å besøke Alf Prøysens barndomshjem var stor. Turistene strømmet til, og i 1985 kjøpte Ringsaker kommune plassen. Det var et ønske også å formidle forfatterskapet, derfor ble det første Prøysenhuset etablert på Rudshøgda i 1997. Jeg var så heldig å få være med og bygge opp dette kulturhuset som skulle formidle Alf Prøysens liv og diktning. I 2014 fikk huset enda bedre plassering, da det ble etablert et nybygg som sto ferdig til Prøysenjubileet.

Prøysenhuset er et levende hus som stadig er i utvikling. Mikkelikskiskogen er tilgengelig året rundt. Naboplassen Kusvea er populær teater -og konsertscene. Kunstverket Prøysenstjerna er også en del av helheten i anlegget.

En stor skatt

Alf Prøysen døde i 1970, bare 56 år gammel. Han etterlot seg et imponerende forfatterskap, over 40 bøker, romanen Trost i taklampa, alle novellene og stubbene, visene og artiklene, teaterstykkene og fortellingene. I Prøysenhuset kan du bli kjent med det store mangfoldet i hans liv og forfatterskap.