Herrelag på Simenstad
I gamle dager, her definert som før andre verdenskrigen, var «herrelag» en egen selskapsform i visse kretser. Herrene samlet seg for å diskutere alt fra politikk, investeringer, gardsdrift, naboen og jakt. Dette foregikk ofte over en bedre middag med noe godt i glasset, litt senere på kvelden en tur inn i «røkesalongen». Og kanskje med et slag kort for hånden og en lun cognac, ble det løst mange verdensproblemer.
«Mannfolk er forferdelig hyggelige når de får god mat.
Jeg får nok for alvor slå meg på kokkeriet»
Hulda Garborg
Når mennene møtes
Da som nå samles menn over gode smaker i trivelig lag. Den store forskjellen er tida som er til rådighet og omgivelsene. Heldigvis finnes en egen «tidslomme» for herrelag nettopp her på Simenstad. Her kan Peder Braastad samle karene og by på sin verden for en kveld. Herreselskapet kan starte med en Braastad drink på kontoret til unge Braastad, her han har innreid sin «mannehule».
Kjøttelskende menn
Simenstad har vært kjøttgard, og vi har erfart at mange menn er spesielt glade i kjøtt, -særlig kjøtt som har fått mye kjærlighet underveis og blitt masert. Menn har også forkjærlighet for saus. Gjennom årene stekte Gisle hundrevis kilo av Charolais og Angus, Hereford og Limousin. Vi kan fortsatt friste med marmorert oksekjøtt, langtidsstekt i AGA-komfyren. Tid og pleie får fram de djupe smakene, sausen blir påspandert rikelig med fløte. Vi har også lagt merke til at karer er spesielt glad i dessert og søte avslutninger.
Drikke som kler maten
Vi befinner oss midt i potetland med rike tradisjoner for akevitt. Det er med stolthet vi vil fortelle at Norges eldste brenneri i drift ligger i Ringsaker, noen få kilometer fra oss. En av Peders forfedre var med og stiftet dette i 1843. Vi byr også derfor på dram og akevitt fra Strand Brænderi. Ganene kan også pirres med øl eller vin tilpasset måltidet. Våre hjemmelagde fruktdrikker er populære alkoholfrie alternativ.
Smak deg glad på Simenstad
Gisle Braastad hevdet alltid at en cognac om dagen er bra for magen. Når sant skal sies, husket han ikke det hver dag. Peder har gått en god skole hos sin far og elsker å by på edle dråper og formidle den spennende historien, og i hvert fall serveres det Braastad når det er herrelag.
Gisles og Peders forhold til Frankrikes nasjonaldrikk skyldes Gisles grandonkel. Sverre Braastad, en driftig ung mann, havnet i Frankrike i 1899 og startet sitt eget cognachus på bredden av Charente i Cognac. Grandonkelen utviklet det vi i dag kjenner som Braastad Cognac. Når mennene skal kose seg, er det muligheter for å bestille cognacsmaking. Og hva passer vel bedre i et herrelag?
Sagt om Simenstad
Tekst av Brit Skurdal Braastad
Langtidssteking av kjøtt
Har du oppdaget hvor fantastisk resultat langtidssteking gir? Ved å benytte seg av lav temperatur og lang tid, blir kjøttet nærmest både stekt og kokt og får en helt annen konsistens og smak. Mens du er på skitur, kan søndagssteka godgjøre seg i timesvis, og når du kommer tilbake, stiger du inn til til de herligeste dufter og smaker. Noe å prøve?
Tid?
Hva er lang tid i denne sammenhengen? – Tja, la oss si alt over en og en halv time. Det kommer an på ovnen, grytene, og når du får erfaring, ser du det og kjenner på lufta når det erklart. Beina løsner lett, kjøttet blir mørt og godt, og smaken får satt seg. Koteletter for eksempel, kan gjerne stekes på 125 grader i minimum en og en halv time. Er de tykke, kan en gå opp til 175 grader. Krydre godt med salt og pepper, legg gjerne på løk og litt olivenolje som gjør at det mørner og gir god smak. Følg med så det ikke blir tørt. Etter ca en time og et kvarter kommer den gode krafta. Steker en raskt, får en ikke den gode krafta. I magasinkomfyren min lar jeg kjøttet ofte steke hele dagen på lav temperatur og veksler melllom forskjellige grader. Kjøtt har som kjent godt av å «hvile».
Steking i gryte
Store kjøttstykker er fint å steke i gryte i ovnen. Brun gjerne gulrot, løk, salt, pepper, rosmarin. Sett gryta inn i ovnen tre timer på 125 grader og gå gjerne en tur imens. All slags kjøtt kan stekes på denne måten og alt en har av grønnsaker. Salt og pepper, litt balsamicoeddik, litt olje gjør seg. Smakene sammen blir så godt, og alt i ei gryte er jo så praktisk.
Lammegryte etter skituren
Skjær vekk beina fra lammekjøttet, bruk gjerne bog. Ta ei gryte, smør den innvendig med smør. Kle gryta innvendig med kjøttet, legg det rundt og oppover kanten og i bunnen. Salte og pepre, ha oppi tørka timian, charlottlauk, mye poteter (hele). Tøm på litt vann, putt gryta inn i ovnen to – tre timer på 60 – 120 grader. Steketiden kommer an på hvilke gryter en har, hvordan varmen ledes. Serveres gjerne med kokte gulrøtter.
Underkjent metode
Fleksibiliteten er også et stort pre med langtidssteking. Selv om maten står over tida, bruker å gå bra, men sett gjerne ned temperaturen om maten må vente lenge på gjestene. Langtidssteking gir fantastisk resultat – ja det er rett og slett et underkjent fenomen. Dette er metoden formødrenen våre brukte, en metode som gjør at smakene blander seg på en god måte og vi får fram det beste i kjøttet. Prøv det neste gang du skal steke kjøtt eller fisk.