Herrelag på Simenstad

Bare gutta en kveld?

I gamle dager, her definert som før andre verdenskrigen, var Herrelag en egen selskapsform i visse kretser. Herrene samlet seg for å diskutere alt fra politiske saker, naboen, investeringer, gardsdrift og jakt. Dette foregikk ofte over en bedre middag med noe godt i glasset og litt senere på kvelden med en tur inn i «røkesalongen». Kanskje med et slag kort for hånden, og med en lun cognac mot strupen, ble det løst mange verdensproblemer.  

Når mennene møtes
Da som nå samles menn over gode smaker i trivelig lag. Den store forskjellen er tida som er til rådighet og omgivelsene. Du kjenner kanskje på at det blir liten tid til å gjøre mer ut av en slik sammenkomst? Heldigvis finnes en egen «tidslomme» for herrelag nettopp her på Simenstad, og jeg kan bidra med ideer og forslag. Her kan karene samles og bli med inn i vår verden med kortreist mat av god kvalitet og rause smaker med mat og drikke. Nå vi tenker tilbake på besteforeldre – generasjonen er det også naturlig å ta med perspektivet økonomi. Ja de hadde kanskje bedre tid til sosialt samkvem før, men vi er mer vant med å koste på oss nytelser.

Mat er veien til mannens hjerte
Jeg vet at mange menn er spesielt glad i kjøtt og en god porsjon med saus. Særlig kjøtt som har fått masse kjærlighet underveis. Hos oss kan vi friste med marmorert oksekjøtt fra egen gard, langtidsstekt i AGA-komfyren, som får fram de djupe smakene og saus påspandert rikelig med fløte. Bonden Gisle er kjøttsjefen og er den største kjøttelskeren jeg vet om.  Gjennom årene har han stekt hundrevis kilo av Charolais og Angus, Hereford og Limousin. 

Vi befinner oss midt i potetland, og en god akevitt hører derfor selvsagt med. Vår favoritt er Strand dram og akevitt. Har du hørt om disse? En av Gisles forfedre var med og stiftet Stand Brænderi. Ganene kan også pirres med øl eller vin tilpasset måltidet. Våre hjemmelagde fruktdrikker er populært alkoholfritt alternativ.

Smak deg glad på Simenstad
Min mann Gisle Braastad har alltid hevdet at en konjakk om dagen er bra for magen. Når sant skal sies, husker han det ikke hver dag, men i hvert fall serveres det Braastad når det er herrelag. Gisles forhold til Frankrikes nasjonaldrikk skyldes at hans gardonkel, en driftig ung mann i 1875, startet sitt eget cognachus på breddene av Charente vest i Frankrike. Grandonkelen utviklet det vi i dag kjenner som Braastad Cognac. Når mennene skal kose seg, er det muligheter for å bestille en egen cognacsmaking. Og hva passer bedre i et herrelag? 

«Mannfolk er forferdelig hyggelige når de får god mat. Jeg får nok for alvor slå meg på kokkeriet». (Hulda Garborg)

Langtidssteking av kjøtt

Tekst: Brit Skurdal Braastad.

Har du oppdaget hvor fantastisk resultat langtidssteking gir? Ved å benytte seg av lav temperatur og lang tid, blir kjøttet nærmest både stekt og kokt og får en helt annen konsistens og smak.  Mens du er på skitur, kan søndagssteka godgjøre seg i timesvis, og når du kommer tilbake, stiger du inn til til de herligeste dufter og smaker. Noe å prøve?

Tid?
Hva er lang tid i denne sammenhengen? – Tja, la oss si alt over en og en halv time. Det kommer an på ovnen, grytene, og når du får erfaring, ser du det og kjenner på lufta når det erklart. Beina løsner lett, kjøttet blir mørt og godt, og smaken får satt seg. Koteletter for eksempel, kan gjerne stekes på 125 grader  i minimum en og en halv time. Er de tykke, kan en gå opp til 175 grader. Krydre godt med salt og pepper, legg gjerne på løk og litt olivenolje som gjør at det  mørner og gir god smak. Følg med så det ikke blir tørt. Etter ca en time og et kvarter kommer den gode krafta.  Steker en raskt, får en ikke den gode krafta. I magasinkomfyren min lar jeg kjøttet ofte steke hele dagen på lav temperatur og veksler melllom forskjellige grader. Kjøtt har som kjent godt av å ”hvile”.

Steking i gryte
Store kjøttstykker er fint å steke i gryte i ovnen. Brun gjerne gulrot, løk, salt, pepper, rosmarin. Sett gryta inn i ovnen tre timer på 125 grader og  gå gjerne en tur imens. All slags kjøtt kan stekes på denne måten og alt en har av grønnsaker. Salt og pepper, litt balsamicoeddik, litt olje gjør seg. Smakene sammen blir så godt, og alt i ei gryte er jo så praktisk.

Lammegryte etter skituren
Skjær vekk beina fra lammekjøttet, bruk gjerne bog. Ta ei gryte, smør den innvendig med smør. Kle gryta innvendig med kjøttet, legg det rundt og oppover kanten og i bunnen. Salte og pepre, ha oppi tørka timian, charlottlauk, mye poteter (hele). Tøm på  litt vann, putt gryta inn i ovnen to – tre timer på 60 – 120 grader.  Steketiden kommer an på hvilke gryter en har, hvordan varmen ledes. Serveres gjerne med kokte gulrøtter.

Underkjent metode
Fleksibiliteten er også et stort pre med langtidssteking. Selv om maten står over tida, bruker å gå bra, men sett gjerne ned temperaturen om maten må vente lenge på gjestene. Langtidssteking gir fantastisk resultat – ja det er rett og slett et underkjent fenomen. Dette er metoden formødrenen våre brukte, en metode som gjør at smakene blander seg på en god måte og vi får fram det beste i kjøttet. Prøv det neste gang du skal steke kjøtt eller fisk.