Simenstad har rom for alt

Bli med inn- og utomhus på Simenstad

Festsalen

Totalt kan vi dekke til 80 personer med åpen dør mellom Festsalen og Salskammerset. I Festsalen er det plass til 60 gjester.

Bruk: Festmåltider, lunsjer, middager og møter.

Autentisk rom med vakker dekorasjonsmaling fra 1860

Salkammerset

Her er plass til 20 kuverter.

Bruk: Festmåltider, lunsjer og middager. Fungerer som supplement til festsalen. 

Autentisk rom pompeiansk rødt på veggene.

Storstua

Plass til 40 personer. To sittegrupper i stilen Biedermeyer, flygel. Romslig.

Bruk: Velkomst- og kaffeservering.

Dekorasjonsmaling fra 1790

Spisestua

Plass til 16 personer. Et ovalt og ekstra bredt spisebord.

Bruk: Festmåltid, cognacservering og eventuelt møterom.

Gardskjøkkenet

Plass til 16 personer. Langbord med god plass til 8, kan settes inn ekstrabord.

Bruk: Uhøytidelige måltider, workshop om mat, cognackurs.

Gedigen AGA-komfyr og sjarmerende lys

Gammelkjøkkenet

Plass til 16 personer.
Bruk: Møterom, servering, bar.

Kjøkken i 50-tallsstil, sjarmerende langbord og peis

Cognacrommet

Plass til 30 personer. Tre sittegrupper.

Bruk: Kaffe og selskapsrom.
Kan brukes sammen med Likørrommet ved siden av. 

Fantastisk dekorasjonsmaling av Anders Ruud fra 1860-1870

Likørrommet

Plass til 10-12 personer. En intim, liten salong med dramatisk interiør.

Bruk: Godt egnet for dameselskap eller herrelag. Fungerer godt sammen med Cognacrommet. 

Interiør i klunkestil, ca. 1880

Rosasalen til fest

Konserter med inntil 70 publikummere.
Dans for 80 gjester.
Mottagelser for opptil 100 gjester. 

Passer godt sammen med Cognacrommet og Likørrommet. Stort og luftig rom, sju vinduer

Rosasalen til kurs og konferanse

Plass til opptil 60 deltakere. Oppsett stoler og bord etter behov.

Bruk: Møter, fire tilstøtende grupperom.

Passer godt sammen med Cognacrommet og Likørrommet. Stort og luftig rom, sju vinduer

Bryggerhuset – grovkjøkken

Plass til 30 spisegjester. Vedfyrt bakerovn fra 1885 og to langbord.

Bruk: Bakekurs, demonstrasjoner og måltider.

Stemningsfullt, rustikt miljø

 

Verandastua

Plass til 18 personer. T0 sittegrupper.

Bruk: Lunsj, Dessertservering og kaffe avec.

Interiør i klunkestil

Dessertbordrommet

Her er plass til 20 kuverter.

Bruk: Festmåltider, lunsjer og middager. Fungerer som supplement til festsalen. 

Autentisk rom pompeiansk rødt på veggene.

Hagen

Plass til mange, kan tilpasses forskjellige anledninger.  

Bruk: Vielser, mottagelser, aperitiff, måltider, kaffe avec, fleksibel bruk.

Verandaen

Plass til 12 personer. To sittegrupper. Vakker utsikt.

Bruk: Avslapning, servering

Glassveranda i sveitserstil

Lysthuset

Plass til 20 personer under tak samtidig. Romantisk, sekskantet hagehus. Vakker utsikt.

Bruk: Aperitiff, intimkonserter, kaffepauser.

Sveitserstil fra 1872

Simenstadhagen

Hageanlegg med såkalt  «romantisk bondehage» og utsikt mot Mjøsa. Her er syrinlysthus og sekskantet lysthus i sveitserstil samt terrasseringer bygget med stein fra garden. Hagen har flere uterom som gjestene kan nyte. Den historiske hagen er under restaurering. I forbindelse med bryllup og jubileer blir aperitiffen gjerne servert i hagen. Kaffepause i lysthuset er populært avbrekk i forbindelse med møter og seminarer.

Hagen har i generasjoner vært en viktig del av garden. Nyttehagen inneholder 25 sorter rabarbra, frukt, bær, urte- og kjøkkenhage som gir økologiske kvalitetssmaker og kortreiste gleder til Simenstadkjøkkenet og dets gjester.

Utdrag fra magasinet Det gode liv.

Tekst av Edda Espeland

Gode måltider –meningen med livet!

Utsikt over brede bygder og et glimt av Mjøsa hører med i det gode livet på Simenstad der Brit og Gisle Braastad regjerer.  Her har de valgt å dele kulturarven med andre, – ja det er rett og slett «itte no knussel» når gjestene kommer til gards!

Gården ligger høyt og fritt til på Rudshøgda, mellom Hamar og Lillehammer og med Gjøvik på andre sida av Mjøsa. 

«Itte no knussel» 

Ekthet og raushet er begrep som kler Simenstad.  Her er ”Itte no knussel”, som Ringsakerforfatteren Barbara Ring brukte å si om Marthe Svennerud.   

Simenstad byr på måltider og kulturopplevelser i spesielle rammer. – Jeg liker å si at vi tilbyr temabaserte matopplevelser i særegne omgivelser, sier vertinne Brit, som alltid har et tema for måltidene sine. Selv har hun bakgrunn og utdannelse i litteratur og kulturhistoriske fag, og var daglig leder på Prøysensenteret i mange år før hun valgte å gjøre Simenstad til arbeidsplass. –Alt jeg gjør, har en kulturhistorisk tilnærming, understreker Brit, som gjerne arrangerer litterære matopplevelser der hun knytter måltidet til en forfatter. 

 

Litterære måltider

–Ja, det litterære kjøkken er blitt min spesialitet! Jeg lager arrangementer med kåseri/formidling, stort måltid og gjerne musikk knyttet til en forfatter, og i omgivelser som kler temaet. Til bords med Alf Prøysen, eller Sigrid Undset, Astrid Lindgren, Paal-Helge Haugen er eksempler på program. Men det kreves grundig research! Da jeg for eksempel skulle arrangere et måltid rundt Astrid Lindgren, ville jeg jo blant annet servere ostekake med kirsebærsaus, for det var det beste Emil visste… Men da måtte jeg også finne ut hvordan ostekaken egentlig var laget! Og det førte til at jeg måtte hente råmjølk fra nabogården.

 

Matauk en del av oppveksten

Brit har alltid vært interessert i å lage mat. – Den interessen fikk jeg med meg hjemmefra, ja. Gode måltider er meningen med livet i familien min! Broren min er i dag på Sygard Grytting i Gudbrandsdalen, han er utdannet sivilingeniør og jeg cand. philol, men så har vi altså fått livsoppgaven vår knyttet til hver vår gamle gård, blitt bygningsbevarere og kulturarrangører og bokstavelig talt havnet ved grytene begge to, smiler Brit. Som hos Hilde og Stig på Grytting, bruker Brit og Gisle mye råvarer fra gården, særlig fra frukthagen og kjøkkenhagen, brødet blir bakt i vedfyrt bakerovn og menyene er bygget opp rundt årstidene.  Simenstad er en levende gård i full drift med dyr, korn, skog og gjestevirksomhet.

 

Høg antikvarisk verdi

Simenstad ble første gang nevnt i skrifter fra 1327. Navnet er trolig fra Vikingtiden. Her har forfedrene bygget og bodd i uminnelige tider, men bygningene i dag skriver seg fra slutten av 1700 – tallet.  Anlegget har høy antikvarisk verdi, noe er fredet, vakker dekorasjonsmaling i hovedbygningene, opprinnelige stasstuer og saler. Her er også hageanlegg under restaurering.

 

Ovner med sjel og flere kjøkkenpå garden

Brit Skurdal Braastad har i mange år drømt om å restaurere kjøkkenet. Nå er drømmen realisert, storgardskjøkkenet tilbakeført til historisk kjøkken, men med topp komfort og alle muligheter. Bakstehuset med bakerovnen er satt i stand, og et moderne grovkjøkken er på plass i kjelleren. Hjertet i det store kjøkkenet er magasinovnen, en AGA-komfyr som ble konstruert av en svenske i 1927, og som fortsatt er i produksjon i England. Magasinkomfyren er fantastisk til langtidssteking og langtidskoking, og maten blir spesielt velsmakende når den godgjør seg i kamrene her. Visuelt er det emaljerte kremgule møbelet et smykke, på samme måten som lyspeisen i det gamle kjøkkenet. Med den vedfyrte bakerovnen i bryggerhuset, er Simenstad representert med bred ovnshistorie og kan nytte seg av mange steketeknikker. Det nyrestaurerte storgårdskjøkkenet og baksthuset var klart til sommeren og er den store nyheten dette året.

 

På Simenstad er interiøret i bygningene er godt tatt vare på og nennsomt restaurert. Hvert enkelt rom har sin tilhørighet med møbler fra forskjellige tidsepoker. Anlegget var av de første i landet som fikk Olavsrosa i 1997, en utmerkelse gitt av Norsk Kulturarv for vern gjennom bruk.

– Jeg kaller meg selv for konservator på garden, vern gjennom bruk er vår restaureringsfilosofi, forteller Brit som synes det er fint å kunne dele kulturarven med andre. Når vi legger ned så mye ressurser i bevaring, er det veldig meningsfylt for oss å kunne bruke bygningene og glede oss over kulturskattene sammen gjestene. Når det arrangeres brylluper, jubileer, kurs og seminarer, bruker vertskapet for eksempel alltid de gamle kaffe kannene i sølv, som har fulgt gården i generasjoner. Her er det ikke snakk om moderne TV-kanner i plast!

 

Steinbakt brød fra den gamle bakerovnen, smaker fra den økologiske kjøkkenhagen og frukthagen er basis i de aller fleste måltider på gården.   – Kjøkkenhagen er blitt en del av mitt nye liv!  Det er noe helt eget med det å kunne stikke ut og plukke salat og urter – og så servere det fem minutter etterpå.

 

Egnede drikkevarer til maten er et felt som vertskapet interesserer seg for.  Vi vil gjerne overtale gjestene våre til å drikke øl og akevitt, – det er jo norsk! Og vi hjelper til med å finne akevitter som passer til maten,

   Simenstad har også tilknytning til Braastadcognacen gjennom Gisle, som kommer fra Braastad på andre siden av Mjøsa utenfor Gjøvik. Han holder minikurs i cognac -smaking, mens Brit holder matkurs, for eksempel i «Grønn gourmet», “Hermetisering av frukt og bær” og “Bær i kaker og desserter”, som er knyttet til kjøkkenhagen og økologiske råvarer. Bakerovnskurs er populært. 

Gården har mange stuer og flere saler, og kan ta imot gjester både i hovedbygningen og i sidebygningen. Middag til 80 personer kan de fint håndtere. Overnatting har de imidlertid ikke, det arrangeres på steder i nærheten av gården. 

 

Akevitt og lokal gris

I dag har Brit laget en akevittmeny for Det Gode Livs lesere. Hun serverer akevittgravet ørret, sviskefylt svinekam med mye spennende tilbehør og pærer m/akevittlikør.

– Kanskje noen synes det høres kjedelig ut med svinekam, men det er god norsk mat med lange tradisjoner.  På Hedmarken var grisen viktig, og jeg synes svinekjøtt er noe av det mest smakfulle en kan få. Men det må ikke være for magert. Derfor har vi fattet stor interesse for en ny type gris fra nabogården og tatt den inn i menyen.

Grisen fra Løkje er foret slik at den blir fetere. Grisene har vært alt for magre de siste årene, men nå er ikke folk så redde for fett lenger, så grisene kan heldigvis bli fetere igjen, forteller hun. – Jeg langtidssteker svinekjøttet i den vedfyrte bakerovnen eller i magasinkomfyren, og dette er snadder!

 

Tilbehør til julematen

På Simenstad serveres det tradisjonsmat, men tradisjonsmat med fornyelse. Brit henter mye inspirasjon fra Bente Westergaards grønne gourmet-linje, hun vil gjerne at maten skal være overraskende, fargerik og flott å se på. Til svinet fra nabogarden bruker Brit  tilbehør som lekker råkostsalat, rotstuing, chutney og byggryn som er kokt opp i appelsinsaft og med rødbeter – for å få en ekstra fin farge.