Vertskapet og garden

Brit, Gisle og Peder byr på matopplevelser knyttet til garden og ønsker varmt velkommen til måltid i 1700-talls bygninger med sjel og atmosfære.  Vertinne Brit har raus omsorg for hus, mat og gjester mens bonden Gisle steller godt med dyr og jord. Han og unge Braastad,– Peder, tar gjerne på seg finskjorta og by gjestene på en Braastad Cognac.

Å dele kulturarv og matglede med andre gir mye. Utgangspunktet vårt er kjærlighet til garden og historia

«Dette: å vera i livet, open for alt ikring, bunden med sterke røter til menneske og ting» 

Halldis Moren Vesaas

 Vertinne Brit

Vertinne Brit trives godt når hun kan glede andre med velsmakende og overraskende måltider og vakre stuer pyntet til fest. Hun har stor passion i forhold til det hun driver med og byr på seg sjøl.

Brit har bred yrkeserfaring før hun ble vertinne på heltid.  Hun har arbeidet som lektor, NRK-journalist og innen reiseliv og informasjon. 

Formidling av kulturhistorie er en hovedinteresse. Brit var leder for det første Prøysenhuset, kan fortelle mye om Alf Prøysen og om miljøet på Simenstad før og nå.

Bonden Gisle

Gisle Braastad har verdens viktigste yrke fordi han produserer mat til folk og dyr. Han er glad i dyra sine og steller godt med dem. Han overtok Simenstad fra sin mors familie i 1980.

Gisle er stolt av navnet sitt. Han er oppkalt etter Gisle à Brostadum, kongens ombudsmann i 1364. Begge var født på den gamle slektsgarden Braastad ved Gjøvik, og det er her Cognac Braastad har sitt utspring. 

Gisles serverer gjerne edle dråper når det kommer gjester til gards. 

 Peder Braastad

Peder blir den åttende generasjonen på Simenstad. Han har stor kjærlighet til garden og ser for seg å bo her i framtida. –Forandringer vil det bli, hevder han, men han ønsker å videreføre noe av det foreldrene har skapt.

Peder studerer markedsføring og reiseliv. Han er glad i folk og trives svært godt i vertskapsrolla.

Det hører med for en Braastadkar å interessere seg for konjakk, et tema den unge mannen har satt seg godt inn. Han har også hospitert hos familien i Frankrike.

Simenstad – en levende gård

Gården Simenstad er på 2500 mål totalt. Her blir det dyrka korn eller gras, og det er godt med beiter, utmark og skog. Trygg mat av god kvalitet er bondens mål. En brukbar sommer med passe av både regn og sol kan jorda på Simenstad være opphav til nesten 200.000 brød

I fjøset på Simenstad er det rundt 70 dyr med stort og smått, kjøtfe og det som kalles ammekyr. Kalvinga foregår fra påske og utover. Da blir det livlig i fjøset. Dyra kan slippes ut i mai, og utelivet i skog og mark gir god smak på kjøttet. Avlsoksen Baldrian sørger for naturlig befruktning. Når dyra går ute, driver de landskapspleie. Dette er viktig, for der beitedyra blir borte, gror det til.

Historie

Navnet Simenstad er trolig fra Vikingtida, men garden er mye eldre. Her har det bodd mennesker siden det ble fast bosetning ved Mjøsa. Fornminner i form av forseggjorte kvinnesmykker, spydspisser og økser forteller om dette. Det var også tingplass på stedet. Garden ble omtalt skriftlig første gang i 1327.

Tunet i dag skriver seg fra slutten av 1700–tallet. Anlegget har høy antikvarisk verdi: Stallen er fredet. Vakker, original dekorasjonsmaling i stasstuer og saler, møbler som har fulgt gården, staselige vedovner og ildsteder, et eldorado for kulturinteresserte.

Seks husmannsplasser har hørt til Simenstad. Du kan bo på en av plassene, idylliske Snekkerstua, som ligger 1 km ovenfor garden.

«…og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp, at meir enn du gav, fekk du att» 

Halldis Moren Vesaas