Jul med Prøysen og Simenstad

Dagstur til Alf Prøysens rike
– bli med på en juledrøm

Minnes du Snekker Andersen og Julenissen og historia om «Den vesle bygda som glømte at det var jul»? For oss i Ringsaker blir det ingen jul uten Prøysen.

Ta gjerne med deg gruppa di på dagstur til Alf Prøysens rike. Her kan du oppleve kombinasjonen Prøysenmuseet og Simenstad gard, mye god julemat og opplevelser som setter deg i julemodus.

PRAKTISK INFO

TID: Besøket tar ca. 4–5 timer for Prøysenhuset og Simenstad gard tilsammen

STED: Prøysenhuset og Simenstad Gard på Rudshøgda. Fem minutters kjøreavstand mellom stedene

FOR HVEM: Dagsturen passer godt for grupper på tur. Ideelt antall  30-60 personer. Bussen kan kjøre helt fram til hovedinngangen.

ÅRSTID: Kombinasjonen av stedene gjelder både jul og sommer med årstidsrelatert innhold.

Peder, spixpence, smilende, vindu, Simenstad gard, Prøysen

Alf Prøysens univers

Besøket starter eller slutter med omvisning i Prøysenstua. Bli med å syng Julekveldsvisa i Alf Prøysens barndomshjem. I utstillinga «Livets runde» blir du kjent med forfatterskapet. Nyt kaffe og hjemmebakst i koselige Kafé Julie, og du kan handle fine julegaver i Prøysenhusets butikk.

Topp opplevelsen med gardsjulebord på Simenstad i vakre julepyntede bygninger. Her det også mulighet til å handle smakelige julegaver.

Eksempel på dagsprogram

  • Ankomst Rudshøgda og Prøysenhuset
  • Kaffe, «kakuskive» og kringle 
  • Allsang
  • Omvisning i Prøysenstua og rundtur i Prøysenhuset
  • Samling i bussen
  • Ankomst til Simenstad gard med julepunsj og velkomst av vertinne Brit

  • Middag på festsalen
  • Dessert og kaffe 
i stuene
  • Omvisning «Fra sal til sal»

  • Avreise
 Simenstad

Barn, tur, snø, nisseluser, gamle klær, stemning, skigard, grantre

Matopplevelsen

Gardens spesialiteter er etterspurt. Ikke minst Simenstad-sylte som serveres på bakerovnsbrød fra egen bakerovn. Vinterstid er det en glede å ønske gjester velkommen med en varm punsj foran lyspeisen i forstua. Punsjen er laget på epler eller pærer fra egen hage. Vår varme hjemmelagde julebuffet, med gardens spesialiteter, vil smake dere godt. Middagen på festsalen avsluttes med juledessert og kokekaffe fra sølvkanne i de historiske stuene. Du kommer garantert i julestemning!

«Min kjære husbond Gisle har lang erfaring som matprodusent på Simenstad. En stor del av ingrediensene våre kommer fra gardens egne produkter – mer kortreist kan ikke maten bli. Min interesse for mat og matkultur har jeg hatt fra jeg var småjente. Her på Simenstad kan denne interessen til fulle dyrkes, med alle mulighetene dette gir».

Brit, vertinne på Simenstad

Jul, ribbe, fjøl, julemat, selskap, julebord

Hyllest til Prøysen

Prøysenstua og Prøysenhuset, som er en hyllest til mannen og forfatterskapet, er et populært besøksmål. Mens husmannsplassene lå på skyggesida, ligger gardene og troner på solsida. I Alf Prøysens barndom var det et sterkt møte mellom husmannskulturen og storgardskulturen, noe den folkekjære forfatteren på en ypperlig måte har skildret. Fra tunet på Simenstad kan en se ned på Prøysenstua, stedet der Alf Prøysen ble født og vokste opp. Det var i dette miljøset han hentet det meste av sin inspirasjon.

«Fra min tid som Prøysenhusets første leder, fikk jeg mitt dypdykk i Alf Prøysens rike forfatterskap. Det har vært en stor berikelse. Livet ville at jeg også skulle bli gardkjerring og vertinne på besøksgarden Simenstad, midt i det området som mange benevner som Prøysenland».

Brit, vertinne på Simenstad

Forskjellig stilling og stand

Før jeg går videre, må jeg fortelle at i dialekten min er gardkjerring et positivt ord, det kommer jo av kjær! Prøysen har ikke alltid satt gardkjerringa i positivt lys. Det var i grunnen kona på garden som avgjorde om tjenestefolket skulle ha det bra eller ei. I det gamle bondesamfunnet var kosten en del av lønna, og var gardkjerringa gjerrig, kunne maten bli stusselig. Prøysen forteller at rundt om på de største gardene kunne det være tre forskjellig slags mat. Fælt å tenke på!

Forfatterskap i verdensklasse

Vi skylder Alf Prøysen mye. Han står bak en fortellerskatt av dimensjoner. Prøysen klarte den umulige oppgaven å si de vanskelige tingene på en enkel måte med tekster som griper og rører de fleste. Forfatterskapet har slik dybde og bredde, og tekstene kjennes like dagsaktuelle.

Her på Simenstad føler vi sterkt på hans naboskap og hans opplevelser i barne-og ungdomsår. Som besøksgard i tilknytning til Prøysenhuset mener vi å ha noe å bidra med.

Alf Prøysens forfatterskap byr på en enorm bredde og dybde. Han var en forfatter av sin tid, men når en leser tekstene hans i dag er det oppsiktsvekkende hvor mye som kjennes dagsaktuelt og relevant. Alf Prøysens fortellinger har noe nostalgisk og trygt ved seg. Vi blir jo gjerne litt nostalgiske i juletida, og liker å holde på tradisjonene.

Artikkel om Simenstad

Egen skrevet tekst

Tekst av Brit Braastad Skurdal

En hyllest til Alf Prøysen

Prøysenhuset ble tegnet av Snøhetta, og bygget har fått mye ros. Utstillinga «Livets runde» gir et interessant møte med mannen og forfatterskapet som hele Norge har et forhold til. Her er aktivitetsrom, butikk med litteratur og musikk og relevante suvenirer. Kafé Julie er kjent for den gode maten, og ikke minst kakebordene. Både store og små vil like seg i dette spennende huset. I teatersalen foregår det konserter året rundt, særlig om sommeren når det er festivalen «Sommer i Prøysen».

Alf Prøysen ble født 23. juli i 1914. Han regnes som Norges mest folkekjære dikter, og hundreårsjubileet i 2014 styrket interessen for Alf Prøysens diktning ytterligere. Det nye Prøysenhuset ble etablert i forbindelse med jubileet, og huset skal bidra til å hedre og aktualisere det store forfatterskapet.  Prøysenhuset ligger idyllisk til i skogen rett ved husmannsplassen, som i dag kalles Prøysenstua.

Oppveksten på husmansplassen

Mens husmannsplassene lå på skyggesida, ligger gardene og troner på solsida.  “Præstvegen er det bakteppet jeg henter stoffet fra”, sa Alf Prøysen. Præstvegen var en kjerreveg mellom Ringsaker og Veldre kirke, og her lå husmannsplassene. I Alf Prøysens barndom var det et sterkt møte mellom husmannskulturen og storgardskulturen, noe den folkekjære forfatteren på en ypperlig måte har skildret.

Foreldrene Julie og Olaf var husmenn under garden Hjelmstad. Husmannsplassen Prøysen var på rundt 15 mål. Plassen består av fjøs, låve og ei stue. I fjøset kunne de ha ei ku, en gris eller to, et par sauer og noen høner. Hest måtte de låne på garden. Olaf Prøysen hadde 60 pliktdager i året. Det han arbeidet utover dette, fikk han lønn for. Om vinteren hendte det han var på tømmerhogst mange mil unna, særlig mot svenskegrensa. Her lærte han svenskeviser som han tok med hjem.

Husmannsplassen Prøysen er i dag fredet og tilbakeført til slik den kunne være i Alf Prøysens barndom.  I det største rommet står to senger. I den ene ble Alf Prøysen født, og han sov her sammen med mor Julie til han var sju år. I søskenflokken var de to storesøstrene Margit og Marie.  Vesle – Olaf tok foreldrene til seg det året Alf kom.

Om sommeren var familien enda større med tanten og søskenbarna fra byen som kom på sommerferie. Han flyttet til Kløfta i 1939. Etter det bodde og arbeidet han i Oslo-området og hadde sitt kunstneriske liv der. 

Fra Alf Prøysens barndom finnes utrolig nok et stort bildemateriale. Historia bak det var at ett av søskenbarna arbeidet som sjokoladegutt på ett av teatrene, for pengene skaffet han seg kamera, filmrullene fra sommerferiene i Prøysen ble funnet etter Alf Prøysens død.

Hvordan husmannsplassen ble museum

Da Alf kunne leve av kunsten sin, kjøpte han plassen slik at foreldrene kunne bli selveiere på sine gamle dager.  Han kjøpte Prøysen i 1955, men solgte den videre til nevøen Rolv Hagen som bodde i stua sammen med de gamle.

Alf Prøysen var blitt kjendis og interessen for å besøke Alf Prøysens barndomshjem var stor. Turistene strømmet til, og i 1985 kjøpte Ringsaker kommune plassen. Det var et ønske også å formidle forfatterskapet, derfor ble det første Prøysenhuset etablert på Rudshøgda i 1997. Jeg var så heldig å få være med og bygge opp dette kulturhuset som skulle formidle Alf Prøysens liv og diktning. I 2014 fikk huset enda bedre plassering, da det ble etablert et nybygg som sto ferdig til Prøysenjubileet.

Prøysenhuset er et levende hus som stadig er i utvikling. Mikkelikskiskogen er tilgengelig året rundt. Naboplassen Kusvea er populær teater -og konsertscene. Kunstverket Prøysenstjerna er også en del av helheten i anlegget.

En stor skatt

Alf Prøysen døde i 1970, bare 56 år gammel. Han etterlot seg et imponerende forfatterskap, over 40 bøker, romanen Trost i taklampa, alle novellene og stubbene, visene og artiklene, teaterstykkene og fortellingene. I Prøysenhuset kan du bli kjent med det store mangfoldet i hans liv og forfatterskap.